Våren. Versjon II.

Da snøen forsvant kom alt fram.
Bleike ølbokser.
Punkterte plastposer.
En fragått støvel.
En varseltrekant.

En uteligger krøyp fram fra skjulet bak den morkne garasjen med de knuste vinduene, myste mot skiva som hang der og dirret på den gjennomsiktige himmelen som et digert sølvblankt øye.

Det var vår.
På tide å komme seg vekk.
Stikke av.
Fortest mulig.

(Leif Steinholt 2015)

Våren

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s