Jeg velger meg april

Jeg velger meg april
i det nysnøen faller
I det den fint får feste
Det volder litt rabalder
Dog døs er ei det beste
for føle man er til

Jeg velger meg april
fordi den kulden eier
fordi den skyer elter
fordi den vintern pleier
fordi den vårdrag velter
I den blir motstand til!

(Leif Steinholt 2016, fritt etter Bjørnstjerne Bjørnson)

image

Hagen i Novikveien i Sandnessjøen om morgenen 23. april 2016.

Kom mai, du sure, kalde!

Kom mai, du sure, kalde,
gjør skogen atter hvit
Og la de blomster, alle,
forkomme i kulde og slit
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen hos deg frøs!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
du gjorde så alle folk nøs!

Om vinter’n kan man have
så mangt et tidsfordriv
Man kan på barfrost trave
og leve så lystig et liv
Men når alle snøfiller daler
fra maisky så iskald og våt
da tennes de kjøligste kvaler
og fuglen forstummer, ei kåt

Kom derfor mai, du kalde
Gjør skogen atter hvit
Og la de blomster, alle,
forkomme i kulde og slit
Hvor ville jeg dog gjerne
få hvile i din frosne favn!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
jeg jubler ditt kuldegysnavn!

(Leif Steinholt, 3. mai 2014. Fritt etter D. Jæger)

Mai

Novikvegen, Sandnessjøen, 3. mai 2014.

Mainatt

I dette lyset skal du ikke sove
Tida flyr så fort
Livet er så kort
Ikke kast det bort

I dette lyset skal du drømme
om alt det du må
Veger du skal gå
Høyder du skal nå

I dette lyset skal du tenke
over jordas spinn
gjennom storm og vind
mot ei ukjent grind

I dette lyset skal du elske
sterkt og ømt og godt
gaven du har fått
Det har du forstått

I dette lyset skal du dikte
nattas gode sang
Gi den lysets klang
Gang på gang på gang

(Leif Steinholt 2013)

Mainatt

Mainatt (video)

 

«Mainatt», slik den låt på verandaen ei lys sommernatt i 2014.

I dette lyset skal du ikke sove
Tida går så fort
Livet er så kort
Ikke kast det bort

I dette lyset skal du drømme
Om alt det du må
Veger du skal gå
Høyder du skal nå

I dette lyset skal du tenke
Over jordas spinn
gjennom storm og vind
mot ei ukjent grind

I dette lyset skal du elske
Sterkt og ømt og godt
gaven du har fått
Det har du forstått

I dette lyset skal du dikte
Dikte nattas sang
Gi den lysets klang
Gang på gang på gang

(Leif Steinholt 2013)

Våren. Versjon II.

Da snøen forsvant kom alt fram.
Bleike ølbokser.
Punkterte plastposer.
En fragått støvel.
En varseltrekant.

En uteligger krøyp fram fra skjulet bak den morkne garasjen med de knuste vinduene, myste mot skiva som hang der og dirret på den gjennomsiktige himmelen som et digert sølvblankt øye.

Det var vår.
På tide å komme seg vekk.
Stikke av.
Fortest mulig.

(Leif Steinholt 2015)

Våren