Noen konserter vibrerer i bevisstheten i mange år etter at siste tone døde ut. Konserten til Neneh Cherry & The Thing på Trænafestivalen ei natt i juli 2012 var en sånn konsert. Bildene er kanskje ikke så unike, men de sier litt om det som ble levert, tatt som de er i lydstormen på et par meters avstand. Så her er en liten reprise, først i bilder, så i tekst:
Neneh Cherry. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry flankert av saksofonist Mats Gustafsson, med bassist Ingebrigt Håker Flaten i bakgrunnen. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Mats Gustafsson vrenger hornet. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry og ulven. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Det damper av trommis Paal Nissen-Love. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry – og et stort smil til slutt. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
FOR TØFF TIL Å DØ
«Too tough to die» – for tøff til å dø – heter ei av låtene på det kritikerroste albumet «The Cherry Thing», som kom ut for en måneds tid siden.
– Ja. Det er jammen det du er, Neneh Cherry, tenkte jeg da konserten i sceneteltet De syv søstre var ferdig ti over halv tre natt til fredag.
Da hadde den svensk-amerikanske artisten og hennes tre kumpaner levert en konsert som er noe av de råeste hørt og sett på svært lenge. Ei oppvisning i den vanskelige kombinasjonen øm innlevelse og monumental kick ass-mentalitet.
Ei oppvisning i den vanskelige kombinasjonen øm innlevelse og monumental kick ass-mentalitet.
Noen raske fakta: Den legendariske jazzkornettisten Don Cherry var Neneh Cherrys stefar. I 1988 toppet hun hitlistene med den spretne poplåta «Buffalo Stance». I 1996 var hun høyt oppe med «7 Seconds» sammen med Youssou N’Dour. Hele vegen har hun samarbeidet med en drøss musikere i forskjellige sjangre. For å nevne litt.
I fjor fant Cherry sammen med jazztrioen The Thing: Mats Gustafsson, saksofon, Ingebrigt Håker Flaten, bass, og Paal Nissen-Love, trommer. En svensk-norsk trio som har høstet jubel for pønka frijazzversjoner av låter plukket fra et bredt musikalsk landskap, og som har hentet navnet sitt fra ei Don Cherry-låt.
I De syv søstre fikk vi materialet fra «The Cherry Thing» – pluss litt til. Konserten åpnet med en snerrende støysymfoni hvor Cherry hørtes ut som det ulvelignende dyret som prydet genseren hun hadde på seg. Derfra stupte de inn i nevnte «Too tough to die»; Håker Flaten og Nissen-Love bakerst med en blytung og piskende grunnmur, Gustafsson i ekstatiske løp på saksofonen, og Cherry som den tøffeste – og vakreste – dama du har sett.
Sånn fortsatte det i godt og vel en time og et kvarter, fra den vare og drømmende «Dream Baby Dream» til en urseig versjon av The Stooges-klassikeren «Dirt» som ville fått Iggy Pop til å skinne av glede.
– For en fantastisk plass dere har. Så vakker og fin, sa Neneh Cherry og smilte til publikum.
For en fantastisk konsert du leverte, tenkte jeg. Du og den fantastiske tingen du har med deg.
(Leif Steinholt 2012. Anmeldelse publisert i Helgelands Blad 6. juli 2012)
DIKT OG DONT 