Hver kveld sånn i åttetida,
da våkner tornadoen opp
og virvler rundt oppi senga
inni en toårings kropp
Den blåser seg opp over dyna
i kast som er sterke og brå
Hvor lenge den har tenkt å vare
er aldri lett å forstå
Snart kaster den høyt oppi lufta
ei ape, to bamser, en gris
Og hiver dem rundt og i dunge
Nei, dette er slett ingen bris
Så fyker den ut over golvet
og løfter opp ting som er der
Og flytter dem over i senga;
ei togvogn, to bøker, no’n klær
Men like fort som den startet,
så stanser tornadoen opp
Nå har den tatt kveld under dyna
inni en toårings kropp
