Hadde Petter Dass levd i dag, ville han ha vært filmregissør eller trommeslager i hardcorebandet Kvelertak. Det tror i alle fall Ola Bremnes – aktuell med ny konsert med dikterpresten på Petter Dass-dagene.

RAPPING. – Vær hil-set, I nord-lands be-byg-gen-de menn!

I den gulmalte skrivestua nede ved havet hadde Ola Bremnes fortalt om Petter Dass-forestillingene han har reist rundt med til ungdomsskolene i Troms, og som har blitt innledet med dikt av Petter Dass framført som rapping. Nå beveget han hendene i takt med Petter-rappen, mens strofene strømmet ut på rams, og stavelsene traff akkurat der de skulle treffe.

– Fra ver-ten i hu-set til trel-len-de svenn! Nordlands Trompet er Norges første rappetekst! Han har en sånn rytme! Hadde Petter Dass levd i dag, tror jeg at han ville vært trommeslager i Kvelertak. Det er noe med drivet og rytmen, sa Bremnes.

– Eller filmregissør, la han til.

– For han er så glad i å fortelle. Måten han ordlegger seg på er ofte som små filmer som man får lyst til å vise til andre.

 Nordlands Trompet er Norges første rappetekst! Han har en sånn rytme!

STORE SVEIP. Det er et stykke fra trommedrivet til de gjennomtatoverte rockerne i hardcore- og metallbandet Kvelertak til gudfryktige ord fra en diktende prest på 1600-tallet og der omkring.

Så er det da også et stykke fra Ola Bremnes’ første ordentlige møte med den samme dikterpresten for mer enn 30 år siden, og måten han presenterer ham på i dag. Fortellinga om Petter Dass og Ola Bremnes – vår tids kanskje fremste musikalske formidler av dikterprestens ord – er nemlig de store sveipenes historie, både i tid, form og innhold. Og når Bremnes og hans håndplukkede musikere framfører «Petters poetiske pulver» – åpningskonserten under årets Petter Dass-dager – får publikum oppleve enda et sveip; nye melodier, et nytt musikalsk uttrykk, noen andre tekster enn dem de har hørt før.

Konserten kommer vi tilbake til. La oss heller begynne med begynnelsen.

I dette tilfellet kan vi si at den startet i 1984, da en fyr nordfra flyttet nordover igjen.

I 1984 flyttet Ola Bremnes og kona fra Oslo til bygda Bremnes i Kvæfjord.

OPPBRUDD. – Det er jo sånt som man ikke skal si, men jeg trivdes egentlig bra i Oslo. Der hadde jeg folk jeg kunne spille sammen med, og var en del av et miljø.

Det er Ola Bremnes som forteller om oppbruddet fra hovedstaden i 1984, da han og kona Helle satte nesa mot nord, primært fordi hun – som nyutdannet musikkpedagog – hadde fått seg jobb som lærer. Her slo de seg ned i den lille bygda Bremnes i Kvæfjord kommune, noen mil utenfor Harstad, der farsslekta til Ola Bremnes kommer fra og besteforeldrene hadde drevet et småbruk.

Sjøl er Ola Bremnes født og oppvokst i Svolvær, men som liten var han ofte på besøk hos besteforeldrene på Bremnes.

– Alle somrene var jeg her. Bremnes var kjent som ei skikkelig potetbygd, og bestefaren min hadde et potetland som gikk helt ned i fjæra. Kvæfjord har et markjordbær i kommunevåpenet sitt, og jeg har foreslått for ordføreren at den burde byttes ut med en potet. Men jeg tror ikke han synes det var noen god idé, humrer han.

MØTTE PETTER. Oppbrudd og ny etablering betyr også at man møter nye mennesker. For Ola Bremnes betydde det at han ble kjent med barokkfløytisten Paul Wåhlberg.

– Han foreslo at jeg burde gjøre noe i forbindelse med Petter Dass. Så jeg begynte å lese. Det tok tre dager før jeg kom forbi språket, men da begynte det plutselig å svinge. Og da ble jeg helt frelst!

Det hele resulterte i forestillinga og plata «Mit navn er Petter Dass som boer ved Verdens Ende», som ble gitt ut i 1984 med Ola og søster Kari Bremnes som vokalister.

– Omtrent samtidig kom Sverre Inge Apenes’ bok «Rapport om Petter Dass», og det kom ei plate der Erik Bye og Birgitte Grimstad framførte tekstene hans. Så det lå litt i tida, sier Ola Bremnes.

– Men jeg fant ikke så mange melodier til tekstene, og de jeg fant, støttet ikke teksten slik jeg ville.

– Så da måtte du skrive melodiene sjøl?

– Da måtte jeg skrive dem sjøl.

I 1984 ga Ola og søster Kari Bremnes ut plata «Mit Navn er Petter Dass som boer ved Verdens Ende». Vinylutgaven har han i skrivestua på Bremnes.

FØLGESVENNER. Siden har Ola Bremnes og Petter Dass vært faste følgesvenner. Ikke like tett til alle tider, og det er hans egne tekster og sanger Ola Bremnes bruker mest tid på. Men i perioder er det Petter Dass som har fått oppmerksomheten.

– Jeg kjenner mange i denne bransjen som har en figur de har blitt inspirert av. Bob Dylan har vært viktig for meg, men ikke så mye nå. Jeg føler at det er Petter Dass som er min store inspirator, sier han.

Et nytt, stort sveip med Petter skjedde i 1994, da Bremnes kom i kontakt med kantor og organist Bjørn Andor Drage i Bodø domkirke, og de begynte å jobbe med materialet sammen.

– Plutselig hadde vi et stoff som var helt nytt. Tidligere hadde Petter Dass alltid blitt framført på en veldig opphøyd måte. Nå kom han nærmere, forteller Bremnes.

Samarbeidet med Drage og Bodø Domkor førte fram til forestillinga og plata «Vær hilset!», ei forestilling han også satte opp sammen med Alstahaug sangkor i 1997, og turnerte med på Helgeland. I 2001 var Bremnes og Alstahaug sangkor atter samarbeidspartnere, da Petter Dass-forestillinga «Mit Reysetøy» ble framført under Festspillene i Harstad og på Petter Dass-dagene på Alstahaug, og med flere nye melodier signert Ola Bremnes.

– Tekstene til Petter Dass er et fint stoff å vende tilbake til; litt som å lese Hamsun. Jeg begynte nettopp å lese «Landstrykere» for sikkert tiende gang. Man blir bare sugd rett inn i det, sier han.

Materialet fra tidligere lever fortsatt: Så langt har «Vær hilset!»-konserten blitt satt opp 250 ganger, og til høsten kommer enda en i en kirke i Oslo. Samtidig skjer det nyskapninger: De tre siste åra har Bremnes besøkt samtlige ungdomsskoler i Troms med et program i Den kulturelle skolesekken som introduserer Petter Dass for 14-15-åringer.

– Har du tenkt på å bringe dette programmet til Nordland?

– Jeg har tenkt tanken. Men det er krevende, med to-tre forestillinger per dag. Du er ganske ferdig etter to uker på turné med et sånt opplegg. Så jeg tror jeg skal vente litt med å gå ut med det.

Ola Bremnes og Petter Dass har vært følgesvenner siden 1984. I gangen til skrivestua henger en kopi av det kjente maleriet i Melhus kirke som etter tradisjonen skal forestille dikterpresten.

TRYLLESTØV. Nå er det altså den kommende forestillinga «Petters poetiske pulver» det handler om. Torsdag 16. juni blir den framført for aller første gang, i kirken på Alstahaug der Petter Dass residerte.

Denne gangen er det forfatteren og dikteren Petter Dass Ola Bremnes vil løfte fram.

– Mange – inkludert meg sjøl – har vært veldig opptatt av livet til Petter Dass: Slekta, legendene, biografien – spørsmål som det føres mange faglige diskusjoner om. Jeg synes forfatteren Petter Dass bør komme mer fram. For han skriver så bra, og det er tross alt dét som gjør at han lever her og nå. Det han har lagt igjen til oss er mye fin poesi. Han burde leses mye mer, sier han.

Pulveret i tittelen kommer fra ei tekstlinje av Petter Dass i Nordlands Trompet. «På Tiøtøens deylig og drabelig Øe, Maae jeg mit Poetiske Pulver udstrøe», står det i kapittelet om Helgelands beskrivelse, der Tiøtøen altså er Tjøtta.

– Petter bruker ordet pulver flere steder, forteller Bremnes.

– På Petters tid brukte de ofte et slags pulver som medisin. Da han sjøl fikk nyrestein, var et pulver det eneste de hadde for å lindre smertene. Uten at jeg tror at det gjorde ham noe bedre.

– Da jeg hørte tittelen «Petters poetiske pulver» fikk jeg assosiasjoner til ei bok av en helt annen type dikter, nemlig barnebokforfatteren Roald Dahl og «Georgs magiske medisin»?

– He he. Jeg har hørt andre nevne barneboka om Doktor Proktors prompepulver. Men hvis en tittel kan sette i gang tanker om «hva i all verden er dette for noe?», er det bare bra. Og her tenker jeg at pulveret er et slags tryllestøv.

– Hvordan ble det bestemt at du skulle lage akkurat denne forestillinga?

– De som arrangerer Petter Dass-dagene spurte meg om jeg kunne ha en konsert, og så har det bare utviklet seg. Og jeg ville gjerne ha med noen bestemte musikere.

DET ULTIMATE LAGET. Musikerne er Hekla Stålstrenga-duoen Ragnhild Furebotten på fele og Tore Bruvoll på gitar, Bremnes’ gamle kompanjong Bjørn Andor Drage på tangenter, Gjermund Silset på bass og Helge Norbakken på trommer. Et skikkelig musikalsk A-lag.

– Det er veldig viktig hva slags lag du setter sammen. Jeg har snakket mye med Ragnhild om det, og vi er enige om at dette er det ultimate laget. Det kommer til å bli en konsert hvor musikerne får store rom, og ikke så pompøst som i «Vær hilset!», hvor det jo var med et stort kor, sier Bremnes, og deler sine Petter Dass-perioder inn i tre hovedbolker:

– Først var framføringa preget av barokken, så kom «Vær hilset!», og jeg vet ikke helt hvilken retning dette tar. Kanskje blir det litt mer folk-orientert? Nei, ikke det heller; det er for tidlig å definere helt hvordan det blir. Og det er jo det som gjør det så spennende!

Uansett har han lyst til at prosjektet skal ende opp på ei plate. Og når høsten kommer, er planen å ta med seg «Petters poetiske pulver» til flere scener rundt om i landet.

I skrivestua på Bremnes øver Ola Bremnes på materialet til «Petters poetiske pulver».

SKOLESTUA. Når Petter Dass-avisa møter Ola Bremnes har han bare rukket å øve sammen med et par av musikerne, og de vil ikke møtes i samme rom før den siste innkjøringa på Alstahaug de to dagene før konserten.

Allikevel holder de god kontakt. I et arbeidsrom i skrivestua har Bremnes rigget opp datamaskinen sin – en Mac med forhåpentligvis godt minne, og på nettet ligger lydfiler tilgjengelige for alle i bandet

– Via dropbox kan alle gå inn og høre på ting som jeg har lagt ut, sier han, og klikker på ei fil. Like etter strømmer tonene fra en tidlig versjon av «Håkjerringa» – en av de nye sangene – ut i rommet.

Skrivestua er egentlig ei gammel skolestue, opprinnelig bygd i 1892, og den samme som Ola Bremnes’ far Ole en gang var elev i. For 16 år siden fikk Ola Bremnes flyttet den dit den står nå, et lite steinkast nedenfor det gamle nordlandshuset som han har bodd i omtrent siden han og kona slo seg ned på Bremnes.

– Skolestua skulle egentlig rives, men jeg sa at jeg var interessert i å kjøpe den. Etter en liten budrunde fikk jeg tilslaget. 18. mars 2000 flyttet vi den hit, forteller han, og henter et album. Bildene viser et hus som blir løftet opp akkurat som det står av ei diger heisekran, kjørt et par hundre meter langs en smal veg på en henger, og løftet opp igjen og satt ned på en ferdig laget grunnmur.

– I begynnelsen ble det nesten som et museum her; folk kom og ville se og hadde med seg gjenstander. Men nå er det stedet hvor jeg jobber. To av platene mine er også spilt inn her, sier Bremnes, og ser seg rundt. Grove tømmervegger. Ei velfylt bokhylle i et hjørne. Flere gitarer, en kontrabass, et gammelt orgel. Fra store vinduer faller lyset inn på et arbeidsbord der bøker, notatblokker og skrive- og tegnesaker ligger utover i rimelig velsortert orden. Rett utenfor strekker ei sølvblank havflate seg mot en krans av fjell, der ei åpning i midten viser leia ut mot storhavet.

– Hvis jeg er hjemme, er jeg gjerne her i halv ni-ni-tida og jobber til halv fire, med en liten lunsj imellom, sier Bremnes.

– Skal du få noe gjort, må du ha noen rutiner. Jeg holder på med så mye rart at jeg må ha litt struktur.

Lyset faller inn fra store vinduer i skrivestua til Ola Bremnes.

POETISK GODTEPOSE. I «Petters poetiske pulver» har Ola Bremnes funnet fram tekster av Petter Dass som han ikke har brukt før, mens noen av de gamle har fått ny melodi.

– Jeg har vært og rotet i en poetisk godtepose, og plukket de tekstene som jeg synes er finest. De jeg ikke forstår eller ikke liker, har jeg latt ligge. Det blir som å lage et måltid hvor du setter sammen det du synes smaker best. Og jeg kjenner disse tekstene så godt at jeg får lyst til å vise alt fram, og da kan det fort bli for mye. Da sliter du ut folk. Så min jobb har egentlig vært å skrelle unna, sier han.

– Ja, Petter Dass har mange lange tekster?

– Det heter seg at snittet er på 29 vers, så denne gangen føler jeg meg mer som en regissør, svarer Bremnes, og sammenligner diktene med drueklaser.

– Da må du velge de versene du vil plukke.

I «Petters poetiske pulver» betyr det for eksempel at «Herre Gud! Ditt dyre navn og ære» – som i utgangspunktet har 16 vers – blir framført med tre.

– En konsert med tekster av Petter Dass kan fort bli en historietime. Jeg har vært lærer og undervist i ti år, men det er ikke jobben min i denne konserten. Her må jeg jage bort pedagogen i meg, sier Ola Bremnes.

 Jeg har vært og rotet i en poetisk godtepose, og plukket de tekstene som jeg synes er finest.

Ola Bremnes er også flink til å tegne. Her er en tidlig illustrasjon til «Petters poetiske pulver».

SVOVELPREDIKANTEN. Allikevel, når temaet er Petter Dass, og den vi snakker med er Ola Bremnes, kommer vi ikke unna noen ord om hvem dikterpresten var og hva han egentlig sto for. De siste åra har spørsmålet avfødt atskillig debatt, ikke minst etter at historiker Kåre Hansen ga ut boka «Petter Dass – mennesket, makta og mytene» i 2006.

Bremnes opplever at Hansen og andre som har satt et kritisk søkelys på Petter Dass, først og fremst har gått løs på maktpersonen.

– Han har blitt kalt en svovelpredikant?

– Det var han jo. Men den gang levde de i ei Harry Potter-tid hvor Gud og tykjen fantes rett utenfor hushjørnet. På 1600-tallet ble 300 mennesker brent på bålet i Norge for hekseri. Det virker jo helt absurd i dag, men for de som levde da var hekser en realitet, svarer Bremnes.

– I denne perioden ble også eneveldet innført, med en konge øverst innsatt av Gud, og prestene høyt oppe i maktpyramiden. Vi kan ikke forvente at Petter Dass skal komme fram som en sosialdemokrat oppi alt dette. Det blir helt feil.

HEKSEBRENNING. Heksebrenningenes plass på Petter Dass’ tid har Ola Bremnes lært mer om gjennom et nytt verk han har jobbet med parallelt med arbeidet med den nye Petter Dass-forestillinga: Sangfortellinga «Siste gnist» om Johanne Nilsdatter, den siste som ble brent på bålet som heks i Norge. I november 1695 skjedde det, på Borkenes knappe 14 kilometer fra Bremnes.

– Du er faktisk den første som får se dette, sier Bremnes, og holder opp et hefte med manus og sanger – alt skrevet av ham sjøl. Urpremieren skjer i Harstads kulturhus til høsten.

– Johanne Nilsdatter ble dømt for å ha forsverget Gud og den hellige ånd, og for å ha øvd skadeverk på folk. Dessuten skal hun ha blitt assistert av en husdemon som bar navnet Knut. Det siste var sannsynligvis noe hun sa under tortur, forteller han.

– Filosofien bak heksebrenningene var at djevelen satt i kroppen; brant du den, slapp sjelen fri. Og det var oppmøteplikt når heksa skulle brennes – slik skulle folk lære hvordan djevelen dreiv sitt spill. For oss ville dette vært som å komme til en annen planet. Så egentlig er det rart at sangtekstene til Petter Dass ikke er mer farget av disse tingene enn de faktisk er, sier Bremnes.

– Samtidig er han jo en forteller, så når han får sjansen til å fortelle om helvete er han i sitt ess. Hadde han vært filmregissør i dag, ville han kanskje vært en von Trier eller laget skrekkfilmer. Laget filmer hvor han fikk spille ut hele registeret.

Litteratur om hekser og heksebrenning finnes også på arbeidsbordet til Ola Bremnes.

GOD PÅ SLAGORD. Dermed er vi tilbake til utgangspunktet: Fortelleren, dikteren, forfatteren og ordsmeden Petter Dass.

– Jeg føler at Petter Dass var en mann som helst ville ha skrevet hele tida, men så måtte han holde på med alt det andre i tillegg. Jeg tror nok at han hadde det best da han satte seg ned med gåsefjærpenna for å skrive, for fortellergleden skinner så godt igjennom. Gleden ved å finne ei god formulering, slik alle skrivende føler det når de kjenner at ordene klinger godt, sier Ola Bremnes, og serverer et lite Petter-sitat: «Det er ei tungt at dø, for den som vel har levet».

– Petter hadde sikkert vært en god reklamemann, sier han.

– Han er god på slagord!

Akkurat slik som «Petters poetiske pulver» gir god gjenklang i øret, tenker journalisten.

Og snart blir det konsert.

(Tekst og foto: Leif Steinholt 2016. Artikkel først publisert i Petter Dass-avisa, Helgelands Blads temaavis til Petter Dass-dagene 16. til 19. juni 2016)

OBS! Nok en artikkel med Ola Bremnes, «Dass for dummies», følger under de to neste bildene.

Ola Bremnes’ hjemmeside finner du her

Artikkel om Petter Dass i Store norske leksikon finner du her.

Lenke til Petter Dass-museet.

Artikkel av historiker Rune Blix Hagen som stiller seg positiv til Kåre Hansens biografi om Petter Dass finner du her.

Intervju med blant annet historieprofessor Einar Niemi, som er kritisk til Kåre Hansens Petter Dass-biografi, finner du her.

På ei tavle i skrivestua har Ola Bremnes skrevet opp noen av sangene som kan bli med i «Petters poetiske pulver».

Et norsk flagg vaier i vinden ved døra til skrivestua. – Jeg pleier å flagge når jeg har besøk, forteller Ola Bremnes.

 

DASS FOR DUMMIES

– Hvis du skulle laget ei bok med «Petter Dass for dummies», for å presentere diktene til folk som vet veldig lite, hvilket vers ville du åpnet med?

Spørsmålet får Ola Bremnes til å gjøre et lite hopp i sofaen.

– Oj! Det var et godt spørsmål. Men det kom litt brått på, sier han.

FORKLEDD TORSK. Etter å ha luftet to-tre forskjellige alternativer, ender han opp med et fra salmen vi i dag kjenner som «Herre Gud! Ditt dyre navn og ære»:

Ja, før Gud sin ære skal forlise, før skal hav og grommen hval ham prise, samt og tanteyen, som løber leyen, steenbid og seyen og torsk og skreyen. Og niise.

– Når jeg har reist rundt og spilt Petter Dass for ungdomsskoleelever, har jeg pleid å si at han er en forkledd torsk. Noen har sagt at da Petter skulle inn i salmebøkene på 1800-tallet, trakk de av ham sjøstøvlene. De må han definitivt få ha på seg, sier Bremnes.

For ordens skyld: Tanteyen som blir omtalt er antakelig ei størje.

RAVNEMAT. Ola Bremnes er opptatt av at diktene må leses ut fra tida da de ble skrevet, og at den åpenbart har gått fra en del av dem. Et eksempel er et lengre dikt til det fjerde bud, om å hedre og ære din far. De som ikke gjør det skal få henge i galgen som ravne- og ørnemat.

Og, som det står:

Det øye, som sin far beleer skal ørnene udhugge til pølen blir hans sidste fær, og helvede hans vugge.

TIL FOLKET. På den andre sida vitner et dikt som «Petter Dass til sine sognefolk» om en dikter som respekterer og vil vel de vanlige menneskene han har rundt seg, påpeker Ola Bremnes.

Lad fiskeren oppfinde den grund, hvor torsken staaer, sit brød dermed at vinde, at han ey nøgen gaaer, Hjelp falden mand paa fod, at den sig du kan løse, der før gjældbunden stod!

skriver han her.

YTTERPUNKTER. – Petter Dass har mange ytterpunkter. Mye flott, men også noe som skjemmer, og som tida har gått forbi. Men alle paradoksene er jo også noe av det som gjør ham så spennende, sier Ola Bremnes.

– Vi mennesker forandrer oss, og er styrt av følelser og irrasjonelle ting. Sånn var Petter Dass også. Jeg tror at han verken var en helgen eller det motsatte. Men han skrev veldig fine dikt.

(Tekst og foto: Leif Steinholt 2016. Artikkel først publisert i Petter Dass-avisa, Helgelands Blads temaavis til Petter Dass-dagene 16. til 19. juni 2016)

Ola Bremnes bor nært havet. Det er også til inspirasjon.