Vil hedre han som drepte Olav den hellige

Mens Olav den hellige feires med spel og festivaler, vil Trænafestivalen hedre mannen som ga ham dødsstøtet: Tore Hund.

ET SPØRSMÅL TIL FROKOSTEN. – Hvorfor står det egentlig Tore Hund på T-skjorta di?

Spørsmålet fra samboeren kom en morgen vi satt og spiste frokost. Mellom munnfullene hadde hun lagt merke til noen ord aller øverst på festival-T-skjorta som nylig var brakt hjem fra Trænafestivalen.

«In memorial of Tore Hund», sto det der, med diskret skrift i en bue aller øverst, over tegninger av brennmaneter, måser og sjøstjerner.

Bob Hund er et svensk rockeband som kunne ha funket fint på Træna, mens Iggy Pop har sunget «I wanna be your dog»; også det noe som kunne ha passet bra på plagg fra en musikkfestival.

Men Tore Hund? En – for de som måtte ha hørt om mannen – ganske obskur viking?

Her måtte undersøkelser til.

UNDERSØKELSER. Ikke lenge etter suste noen tekstmeldinger ut av mobiltelefonen. Spørsmålene virket rimelig enkle: Hvorfor denne Tore Hund-påskriften? Og hvem sin idé var det?

– Helt ærlig, så vet jeg ikke, lød svaret fra Trænafestivalens styreleder Sverre Hyttan, som hadde sendt spørsmålet videre til avtroppende festivalsjef Anita Overelv.

– Tipper at hun har et svar, la han til.

Det hadde hun, da ei melding plinget inn:

– For at Tore Hund skal ta tilbake Nord-Norge.

Og: – Det er selvsagt Erlend «Viking» M Larsen sitt verk.

HELGEN OG DRAPSMANN. Før vi går videre, en liten historietime: 29. juli 1030 sto slaget på Stiklestad. Her falt Olav Haraldsson – seinere gjort til helgen, og kjent som St. Olav og Olav den hellige – i kamp mot en bondehær som skal ha telt intet mindre enn 14.400 mann. Blant bondeførerne var Hårek på Tjøtta – og Tore Hund. Og ikke bare det: Den samme Tore var én av tre som påførte Olav dødelig skade, da han – skal vi tro sagaskriver Snorre Sturlason – stakk ham med et spyd som gikk inn under brynja og opp i magen.

Tusen år etter feires Olav som den som innførte kristendommen i Norge, og en viktig nasjonsbygger. Ikke minst gjennom Olavsfestdagene, som foregår i Trondheim i disse dager, og Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, hvor årets siste forestilling foregikk onsdag.

Mens Tore Hund, kysthøvdingen med sete på Bjarkøy i Troms, har blitt skjøvet ut av historia. Og, i den grad han har en plass, først og fremst har fått den lite ærerike posisjonen som Olavs drapsmann.

(Les om Olav den hellige i Store norske leksikon ved å trykke her.)

(Les om Olavsfestdagene ved å trykke her.)

ØKONOMISK KONTROLL. – Skulle Olav få kontroll over hele Norge, måtte han få kontroll over finnskatten, fiskeriene og de andre ressursene i nord. Tore Hund og hans kumpaner var egentlig helter da de stilte opp på Stiklestad.

Et døgn har gått siden vi startet å sjekke bakgrunnen for Trænafestivalens Tore Hund-hint. Nå er Erlend Mogård-Larsen – festivalens gründer og åndelige far, fortsatt bookingansvarlig, og i fjor mottaker av Nordland fylkeskommunes kulturpris – langt inne i et resonnement om mannen.

– Hvorfor var de helter?

Svaret kommer uten betenkningstid:

– De forsvarte landet og landsdelen.

Tore Hund og hans kumpaner var egentlig helter da de stilte opp på Stiklestad.

Et raskt historiesveip: I 1028 flyktet Olav Haraldsson til Gardarike, i det som i dag er Russland, etter å ha vært konge i Norge siden 1015. Samme år har Knud den mektige, konge over Danmark og England, kommet til landet. Her har mange av stormennene hyllet ham som den nye kongen, blant annet som en reaksjon på Olavs knallharde og ofte brutale styre.

I 1030 vender Olav tilbake gjennom Sverige, sammen med en hær med både svenske, islandske og norske følgesmenn. 29. juli står slaget på Stiklestad, hvor Olav blir drept.

– Olav var egentlig en tyrann som ble til en helgen, mens Tore Hund forsvant ut av historiebøkene. Vi vet jo ikke hvor han dro etter Stiklestad. Spør du ungdom i dag hvem Tore Hund var, har de ikke peiling, sier Erlend Mogård-Larsen.

– En rød tråd i mye av det jeg holder på med, handler om å finne en identitet i kysten og kystkulturen. Mye i den nordnorske historia og kulturarven har blitt borte og forsvunnet. I en slik sammenheng synes jeg det er riktig å hente Tore Hund fram fra mørket, sier han.

MINNESMERKER. Minnesmerker og arrangementer som løfter fram Olav den hellige har vi som sagt svært mange av. For Tore Hund er det langt dårligere stelt. På Bjarkøy ved Harstad ble det i 1980 reist en bauta over Tore og hans ætt – mye mer er det ikke å snakke om.

Riktig nok finnes det en del gater rundt om i landet som er oppkalt etter Tore Hund: Både i Oslo, Verdal, Bodø, Sortland, Narvik, Andenes, Harstad, Bjarkøy og Gjesvær i Finnmark finner vi Tore Hunds gate eller Tore Hunds vei. Og i Mosjøen, der Tore Hunds gate går inn i gata som oppkalt etter hans gamle allierte fra slaget på Stiklestad – Håreks gate.

Mens Sandnessjøen, bare fire mil unna Håreks sete på Tjøtta, har en hel haug gater med navn fra ymse viking- og sagafigurer: Hårek, Torolv Kveldulfson, Harald Hårfagre, Øyvind Lambe, Sigurd Herse, Sigrid på Sandnes, eller rett og slett bare Vikingveien – men ingen oppkalt etter Håreks frende Tore.

(Se bilde av bautaen på Bjarkøy ved å trykke her.)

FORESLO BAUTA. En som er opptatt av å synliggjøre Tore Hund i det offentlige rom, er SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms. I fjor sommer gikk han ut i avisa iTromsø og foreslo at en Tore Hund-statue blir satt opp på toppen av Fløya, fjellpartiet som kneiser over ishavshovedstaden.

– He he. De var sagt i ei bisetning. Men det ble sjølsagt det store oppslaget, sier Fylkesnes når Helgelands Blad ringer.

– Men det stemmer at jeg vil ha Tore Hund fram i lyset. I dag vises han ikke. Mens det er laget en egen business rundt Olav den hellige som skal omsette for hundre millioner i året, sier han.

Fylkesnes, som har bakgrunn fra filosofi- og historiefagene, deler Erlend Mogård-Larsens analyse av hva som egentlig lå bak slaget på Stiklestad.

– Det handlet om kontrollen over ressursene i Nord-Norge. Man har jo brukt å si at fiskeriene i nord har bygd opp både Nidaros og Bergen. Hvis det er noe Tore Hund representerer, er det mobilisering mot makta som kom utenfra, sier han.

Hvis det er noe Tore Hund representerer, er det mobilisering mot makta som kom utenfra.

Det siste året har SV-politikeren brukt Tore Hund som et symbol på kampen mot den blåblå sentralmaktas behandling av provinsen i nord i debatt om alt fra kommuneøkonomi til oljeboring til fiskeripolitikk. Og han har tatt til orde for at det blir etablert et nasjonalt kunnskapssenter tuftet på Tore Hund tilknyttet universitetene i Tromsø og Nordland, som får ansvar for å utvikle forståelsen for eldre nordnorsk historie.

– Jeg har hatt dialog om det med historikere, og jeg pønsker på hvordan jeg kan drive det videre. Men dette kan ikke være en sånn politikergreie. Skal det bli noe av, krever det entusiasme i fagmiljøene, sier han.

Trænafestivalens bruk av Tore Hund har Fylkesnes sans for.

– Jeg har pleid å være fast gjest på festivalen, men kunne dessverre ikke være der i år. Men jeg har sett plakaten med påskriften – den var så liten at man la merke til den! Jeg synes det er veldig treffsikkert. Tore Hund passer godt inn i tenkninga rundt havfolket.

(Les om Torgeir Knag Fylkesnes’ bautaforslag ved å trykke her.)

(Les Torgeir Knag Fylkesnes’ kronikk i Dagbladet om Tore Hund ved å trykke her.)

(Les Torgeir Knag Fylkesnes’ innlegg på Stortinget 20. juni 2014 ved å trykke her.)

SAMME FEIL? Torgeir Knag Fylkesnes’ framstilling av Tore Hund har imidlertid ikke blitt stående uimotsagt. I en kronikk i Dagbladet i fjor anklaget middelalderhistoriker Stefan Figenschow ham for å begå de samme feilene som han anklager kirken for å ha gjort i glorifiseringa av Olav den hellige.

«Bjarkøy-høvdingens motiver for å gå imot rikskongen var neppe så altruistiske som Knag Fylkesnes vil ha det til. Som medlem av den tradisjonsrike Håløyg-slekten og dermed høytstående medlem av aristokratiet følte han seg sikkert truet av Olav Haraldsson og endringene han brakte med seg», skrev han.

Og: «Man kan også karakterisere Tore Hund og andre norske allierte som overløpere hvis samarbeid med en utenlandsk okkupasjonsmakt frembrakte Olav Haraldssons endelikt».

Bjarkøy-høvdingens motiver for å gå imot rikskongen var neppe så altruistiske som Knag Fylkesnes vil ha det til.

– Jeg prøver ikke å idyllisere Tore Hund, sier Fylkesnes om kritikken.

– Men jeg ser på ham som en representant for en reaksjon på Olavs herjinger. Og det var ei brutal tid de levde i. Vold var en del av det politiske.

– Tore støttet en konge fra Danmark som også ville være konge over Norge?

– Danmark og Norge var veldig sammenvevd på denne tida, og den danske kongen hadde mye kontakt med det norske. Sjølve ideen om Norge eksisterte heller ikke, så akkurat den kritikken synes jeg blir unyansert.

(Les Stefan Figenschows kronikk i Dagbladet ved å trykke her.)

LANDSFORRÆDERI. Den siste uka i juli ble Spelet om Heilag Olav vist fire ganger, i det som er bærebjelken i festivalen Olsokdagene på Stiklestad. Til nå har over 800.000 personer sett forestillinga som har blitt oppført på Nordens største friluftsteater i mer enn 60 år – helt siden 1954.

(Les mer om Spelet om heilag Olav ved å trykke her)

Denne gangen hadde spillet om Olavs fall en kritisk opptakt: Et par dager før første forestilling ble Frank Aarebrot, professoren i sammenlignende politikk som har gjort folkeforlystelse av foredraget der han forteller tusen års norgeshistorie på hundre minutter, intervjuet i Adresseavisen.

– Olav kom med en fremmed hær og angrep bøndene på Stiklestad, sa Aarebrot, og slo fast at Tore Hund og hans allierte var helter som forsvarte landet.

– Det var et forsvar mot en inntrenger som ble jaget ut av stormennene i 1028, før han vendte tilbake, sa han.

Aarebrot utdyper gjerne sine synspunkter om Tore Hund når Helgelands Blad slår på tråden.

– Olav var jo ikke lenger konge i Norge etter at han hadde flyktet i 1028. Knut den mektige hadde invadert Viken uten motstand og blitt utropt som konge, ladejarlene hadde latt seg rekruttere som hans vasaller, og Tore Hund var lojal mot dem, sier han.

– Statsrettslig var altså Knut regent. Bondehæren var derfor en lovlig norsk hær som støttet Norges konge – Knut den mektige. Vi kan godt si at det ville vært landsforræderi å ikke møte opp på Stiklestad for å kjempe mot inntrengeren Olav.

Vi kan godt si at det ville vært landsforræderi å ikke møte opp på Stiklestad for å kjempe mot inntrengeren Olav.

Aarebrot mener det er god grunn til å framheve Tore Hund som en nasjonal skikkelse man skal være stolt av.

– Han er en helt som ble gjort til skurk av kirken etter sin død, sier han.

Samtidig imøtegår han synet på Tore Hund som en forsvarer av det spesielt nordnorske.

– Begrepet Nord-Norge er ikke relevant for vikingetida. Menneskene på kysten levde langs det de kalte Norveger, både på Vestlandet og i Nord-Norge. Tore Hund gjorde først og fremst sin plikt ved å forsvare kongen.

– Hva tenker du om at Trænafestivalen trykker ord til minne om Tore Hund på plakater og T-skjorter?

– Det er jo morsomt, det. Det er sånt som PR-folk gjør.

KRISTNE MOT HEDNINGER. Da de to hærene tørnet sammen på Stiklestad, skal Olav etter hvert ha stått ansikt til ansikt med Tore Hund og gitt ham et hogg over skuldrene. Men sverdet beit ikke, og det så ut som om det røyk noe støv opp fra kofta Tore hadde på seg. Den var av reinskinn, og laget av samer. Siden utvekslet de to flere hogg, men Olavs sverd gjorde ingen skade når det traff kofta – alt ifølge sagaskriver Snorre.

I kongesagaen – som ble skrevet rundt 200 år etter Olavs død – blir dette gjort til at Tore hentet beskyttelse fra ei kofte laget av «trollkyndige finner» – altså hedensk, svart magi. Noe som passet godt med bildet kirka ville tegne av den kristne Olavs kamp mot hedningene.

I Snorres beskrivelse stikker Tore Hund et spyd opp i magen på Olav. Og ikke bare det: Spydet skal – ifølge sagaen – ha vært det det samme som ble brukt til å drepe Tores brorsønn Asbjørn. Tore Hund hadde nemlig også et personlig hevnmotiv i kampen mot Olav Haraldsson: Kong Olav skal ha sørget for at fire i Tores nærmeste familie ble drept – brorsønnen Asbjørn, søstersønnene Tore og Grjotgard, og faren deres Olve.

Tidligere kilder kan imidlertid tyde på at Tore ikke bar spyd i slaget på Stiklestad, kun sverd eller øks, forteller en artikkel i Norsk biografisk leksikon.

Hvis Olav ble stukket med et spyd, vil det sammenfalle med Jesu lidelser da han døde på korset. I Norsk biografisk leksikon blir en mulig sammenheng forklart slik: «I helgenlegendene var Kristi lidelse og død det mønstergivende utgangspunkt. (. . .) Tore Hund (ble) med tiden et motstykke til Longinus, den romerske ‘soldaten’ eller ‘høvedsmannen’ som stakk Jesus i siden mens han hang på korset.»

Vi gir ordet til Frank Aarebrot.

– Tore Hund var ingen vill hedning, sier han, og mener det er grunn til å tro at Tore også hadde tilsluttet seg den kristne tro.

– Vasallsystemet som han var en del av, forutsatte kristendom, sier han.

Aarebrot angriper også forestillinga om at slaget på Stiklestad sto mellom kristne og hedninger.

– Olav hadde rekruttert hæren sin i Gardarike, og der var det mange hedninger, mens mange av trønderne hadde blitt kristne. På Stiklestad var det sannsynligvis flere hedninger i Olavs hær enn i bondehæren.

På Stiklestad var det sannsynligvis flere hedninger i Olavs hær enn i bondehæren.

(Les artikkelen om Tore Hund i Norsk biografisk leksikon ved å trykke her.)

(Les om samekofter og koftene til Tore Hund ved å trykke her.)

MYTOLOGIEN. Denne reportasjen startet med et spørsmål om noen ord på ei T-skjorte. Festivalgründer Erlend Mogård-Larsen har blitt spurt om det samme.

– Ja, det er noen som har kommet og lurt på hva dette er for noe, og som vil vite mer. Ikke de store massene, men noen er det. Og det har jo vært et poeng å få folk til å bli nysgjerrige, sier han.

Siden starten i 2003 har Trænafestivalen stadig utviklet seg med nye lag rundt ei kjerne hvor mye har handlet om lokal identitet og kulturell forankring. For noen år siden kom festivalens egen trollfjellmytologi, bygd på historia om trollfjellene i nord. I år dukket altså Tore Hund opp.

Mogård-Larsen tror vi kommer til å se mer av Tore i tida som kommer, både på Trænafestivalen og i andre sammenhenger.

– Ja, definitivt. Tore Hund kan definitivt være til inspirasjon for havfolket, sier han.

Tore Hund kan definitivt være til inspirasjon for havfolket.

– Det er viktig å bruke arrangementer som Trænafestivalen også som et sted for å diskutere politikk, og hvordan Nord-Norge skal forvaltes. I fjor hadde vi debattmøter på festivalen, men det kokte bort i år. Det skyldtes sløvskap. Neste år skal det bli annerledes.

(Les om Martin Losviks trollfjell-illustrasjoner ved å trykke her.)

HUNDEN I OSS ALLE. Neste år er et helt år til. Fram til da, eller til neste gang du skulle støte på Tore Hund, kan du få gruble på svaret fra eks-festivalsjef Anita Overelv på et spørsmål som vi nesten glemte helt av:

– Er Tore Hund er en mann å hente fram i dag?

– Det bor en Tore Hund i oss alle.

(Reportasje opprinnelig publisert i Helgelands Blads papirutgave 31. juli/1. august 2015, Leif Steinholt 2015)

* I retrospekt: bob hund spilte på Trænafestivalen 2016