Et sted for dikt, rim og regler for små og store. Og noen observasjoner om verden rundt oss. Laget og levert av Leif Steinholt
Hvor er smokken?
Hvor er sokken?
Begge lå jo her i sta!
Hvor er votten?
Hvor er knotten?
Hvor blir allting av?
Hvor er bleia?
Hvor er greia
som jeg nettopp la fra meg?
Hvor er flaska
som jeg vaska?
Alt blir borte i en fei!
Hvor er katta?
Hvor er natta
der jeg pleide ta en blund?
Hvor er ungen?
Under dungen?
Vekke på et knapt sekund!
Hvor er jeg og hvor er alt og hvor går universet?
Har du sett min vakre fru? Oops! Babyen har bæsjet
(Leif Steinholt 2013)
Et dikt som ble en sang.
Svarte natta er ei dyne,
stor og luftig, lang og god
Sånn at dyr og men’sker sover
godt når det blir kaldt og sno
Stjernehimlen er ei renning,
funkler fint på dynas kant
Sånn at vi skal drømme rolig
at det finnes rett og sant
Morralyset er et varsel
om at tida snart er her
til å se om nattedrømmen
har slått rot, fått gro, bli nær
Kvite dagen er ei åpning
Kan bli seier, kan bli riv
Av med dyna, se mot lyset
Opp og ut. Gi drømmen liv!
(Leif Steinholt 2013)
Leke peke lille reke
Dagen er din venn
Hilser deg igjen
Danse svanse lille lanse
Dagen vil ha liv
Latter, fart og driv
Hoppe kroppe lille loppe
Dagen følger på
når du bare må
Roe kroe lille groe
Dagen er litt trøtt
Mye har den møtt
Pusse susse lille tusse
Dagen er på hell
Tid for å ta kveld
Kose mose lille pose
Dagen har blitt natt
Sov i ro, min skatt
(Leif Steinholt 2014)
Lille frøken Rotekopp
rotet alltid uten stopp
Skjulte dårlig sine spor:
Rot i øst, vest, sør og nord
Lille frøken Ordnemor,
det ble kaos der hun for
Makaroni, mel og salt,
i en haug hun helte alt
Lille frøken Flytte På
ingenting i fred lot stå
Fant en skuff med mammas tøy,
tok ut alt, det var så gøy
Lille frøken Se På Alt,
hva hun gjorde? Kort fortalt:
Platene på gulvet heiv,
blandet Dylan, Bach og Cave
Lille frøken Hive Rundt
hun kom opp med nok et stunt:
Bøkene fra hylla ned,
det var gjort på en-to-tre
Lille frøken Alltid Rot
skulle ha fått rotebot
Straffen ble et lite dikt
Det blir poesi av slikt
Straffen ble et lite dikt
Det blir poesi av slikt
(Leif Steinholt 2014)
Prompeberta
Prompeknerta
Prompestjerta
Prompefjerta
slapp en kjempestor kanon
Lukta kjentes helt til Son
Forskere fra verden rundt
hørte om det store stunt
Var på plass der samme kveld
Ville kjenne neste smell:
Tenk at sånn en liten stump
lage kan så mye promp?!?
Lukter mer enn Donald Trump!!!
Slik ble bertas attraksjon
til en verdenssensasjon
Var nok verdt en million!
(Ikke vist på Trumps stasjon…)
(Leif Steinholt 2014/2016)
Søte lille terte
måtte bare fjerte
Aldri tok det slutt
Langt ifra kaputt
Alltid klar for ny salutt
Søte lille stumpe
fjertet med sin rumpe,
lunt og lystelig
Fant en melodi
Tonen gjorde alle blid
Søte lille fise
fjertet fisevise
taktfast, en-og-to!
Grooven, den var god
Så, en dag, så hendte no’:
Søte lille putre
fes en trudelutre
Da – det ringte på!
Det var NRK
Kan du komme til oss NÅ?!?
Søte lille knatre
hun lot rumpa skvatre
midt i prime time, gitt
Ble en kjempehit!
Alle digget «Little Shit»
(Leif Steinholt 2013)
Hver kveld sånn i åttetida,
da våkner tornadoen opp
og virvler rundt oppi senga
inni en toårings kropp
Den blåser seg opp over dyna
i kast som er sterke og brå
Hvor lenge den har tenkt å vare
er aldri lett å forstå
Snart kaster den høyt oppi lufta
ei ape, to bamser, en gris
Og hiver dem rundt og i dunge
Nei, dette er slett ingen bris
Så fyker den ut over golvet
og løfter opp ting som er der
Og flytter dem over i senga;
ei togvogn, to bøker, no’n klær
Men like fort som den startet,
så stanser tornadoen opp
Nå har den tatt kveld under dyna
inni en toårings kropp
Kose mose, med melodi.
Lille Råflaks-Norge
hadde et utrolig hell
Fant svart gull før det ble kveld
Lille Råflaks-Norge
Lille Lykke-Norge
hygget seg i sus og dus
i sitt flotte, nye hus
Lille Lykke-Norge
Lille, rike Norge
åt og drakk i stua si
Glemte de som gikk forbi
Lille, rike Norge
Lille, feite Norge
ble så mett og stor og stinn
Hodet tomt og magen trinn
Lille, feite Norge
Lille Luksus-Norge
ville ha alt for seg sjøl,
Dyre biffer, vin og øl
Lille Luksus-Norge
Lille Ego-Norge
låste fast en stor, sterk slå
når en fremmed banket på
Lille Ego-Norge
…låste fast en stor, sterk slå
når en fremmed banket på.
Lille, kjipe Norge
nektet plent å slippe inn
de som ikke var nok «fin»
Lille, kjipe Norge
Lille, stygge Norge
var et trist og trasig syn
på si seng av svartgull-gryn
Lille, stygge Norge
Lille, dumme Norge
En dag tok svartgullet slutt
Da var vennelista stutt
Lille, dumme Norge
(Leif Steinholt, 2015)
Noen konserter vibrerer i bevisstheten i mange år etter at siste tone døde ut. Konserten til Neneh Cherry & The Thing på Trænafestivalen ei natt i juli 2012 var en sånn konsert. Bildene er kanskje ikke så unike, men de sier litt om det som ble levert, tatt som de er i lydstormen på et par meters avstand. Så her er en liten reprise, først i bilder, så i tekst:
Neneh Cherry. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry flankert av saksofonist Mats Gustafsson, med bassist Ingebrigt Håker Flaten i bakgrunnen. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Mats Gustafsson vrenger hornet. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry og ulven. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Det damper av trommis Paal Nissen-Love. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
Neneh Cherry – og et stort smil til slutt. Trænafestivalen 2012. Foto: Leif Steinholt
FOR TØFF TIL Å DØ
«Too tough to die» – for tøff til å dø – heter ei av låtene på det kritikerroste albumet «The Cherry Thing», som kom ut for en måneds tid siden.
– Ja. Det er jammen det du er, Neneh Cherry, tenkte jeg da konserten i sceneteltet De syv søstre var ferdig ti over halv tre natt til fredag.
Da hadde den svensk-amerikanske artisten og hennes tre kumpaner levert en konsert som er noe av de råeste hørt og sett på svært lenge. Ei oppvisning i den vanskelige kombinasjonen øm innlevelse og monumental kick ass-mentalitet.
Ei oppvisning i den vanskelige kombinasjonen øm innlevelse og monumental kick ass-mentalitet.
Noen raske fakta: Den legendariske jazzkornettisten Don Cherry var Neneh Cherrys stefar. I 1988 toppet hun hitlistene med den spretne poplåta «Buffalo Stance». I 1996 var hun høyt oppe med «7 Seconds» sammen med Youssou N’Dour. Hele vegen har hun samarbeidet med en drøss musikere i forskjellige sjangre. For å nevne litt.
I fjor fant Cherry sammen med jazztrioen The Thing: Mats Gustafsson, saksofon, Ingebrigt Håker Flaten, bass, og Paal Nissen-Love, trommer. En svensk-norsk trio som har høstet jubel for pønka frijazzversjoner av låter plukket fra et bredt musikalsk landskap, og som har hentet navnet sitt fra ei Don Cherry-låt.
I De syv søstre fikk vi materialet fra «The Cherry Thing» – pluss litt til. Konserten åpnet med en snerrende støysymfoni hvor Cherry hørtes ut som det ulvelignende dyret som prydet genseren hun hadde på seg. Derfra stupte de inn i nevnte «Too tough to die»; Håker Flaten og Nissen-Love bakerst med en blytung og piskende grunnmur, Gustafsson i ekstatiske løp på saksofonen, og Cherry som den tøffeste – og vakreste – dama du har sett.
Sånn fortsatte det i godt og vel en time og et kvarter, fra den vare og drømmende «Dream Baby Dream» til en urseig versjon av The Stooges-klassikeren «Dirt» som ville fått Iggy Pop til å skinne av glede.
– For en fantastisk plass dere har. Så vakker og fin, sa Neneh Cherry og smilte til publikum.
For en fantastisk konsert du leverte, tenkte jeg. Du og den fantastiske tingen du har med deg.
(Leif Steinholt 2012. Anmeldelse publisert i Helgelands Blad 6. juli 2012)
DIKT OG DONT 