Det som blir borte

Alt har ei historie.
Alt har historier.

Maskinen på bakken,
delvis dekket av snø.
Hvem konstruerte den?
Hvem fikk den hit?
Hvem brukte den?
Hva fikk de betalt?

Rusten som sakte spiser opp metallet.
Hvor kom den første flekken?
Hvor fort spredte de seg utover?
Hvor har det blitt av flakene
som løsnet?
Når er alt fortært?

Hvor har det blitt av flakene som løsnet?
Når er alt fortært?

Den store fabrikkbygninga i
grå betong, slitt og sprukket.
Hvem var med på å sette den opp?
Hva tenkte de da de hørte om planen første gang?
Hvor lenge holdt de på før alt
sto ferdig? I sol? I sludd?
Når kom de hit for å tjene til
melk og brød?

Trappa bak vinduet.
Stanset en ung mann i den, som om
han ville se på utsikten mot sundet?
Kom ei jente ned, forbi, og strøk ham forsiktig over ryggen; ei hand under skjorta, hud mot hud, forsiktig,
i stillhet?
Ble de oppdaget?
Fikk de hverandre til slutt?

Kom ei jente ned, forbi, og strøk ham forsiktig over ryggen; ei hand under skjorta, hud mot hud, forsiktig, i stillhet?

Så mange historier.
Bygget står der fortsatt.
Og vet?

(Tekst opprinnelig publisert i Helgelands Blad 17. februar 2012, etter en tur til den gamle sildoljefabrikken på Bjørn på Dønna ti dager tidligere, mens jeg ventet på ferga til Sandnessjøen. Ofte er det de ikke planlagte avstikkerne som gir mest. Bjørn Sildolje- & Kraftfôrfabrikk kom i drift høsten 1919. Etter 1985 har det ikke vært industriell virksomhet i lokalene.)

Fabrikken: Ei dør, to vinduer, ei trapp. Hvem har gått inn? Hvem har sett ut? Hvem har gått i trinnene? Den gamle sildoljefabrikken på Bjørn, Bjørn Sildolje- & Kraftfôrfabrikk på Dønna, 070212
Ei dør, to vinduer, ei trapp. Hvem har gått inn? Hvem har sett ut? Hvem har gått i trinnene?
Stor og værbitt. Den gamle sildoljefabrikken på Bjørn.
Stor og værbitt: Den gamle sildoljefabrikken på Bjørn.
En gammel maskin tæret av rust. Hvor lang tid tar det før alt er borte?
En gammel maskin tæret av rust. Hvor lang tid tar det før alt er borte?
Før var det liv her. Nå står alt stille.
Før var det liv her. Nå står alt stille.
Farget av tida.
Farget av tida.
Så mange historier. Bygget står der fortsatt.
Så mange historier. Bygget står der fortsatt.

Hurtigskisse til en tenkt roman I: Om noen stenges inne, vil andre bryte fram

Solvegg

«Plastblomster i et vindu kan også visne», tenkte han da han gikk forbi det engang grønne huset der malingen hadde flasset av.
«Akkurat som menneskene».
Nedenfor vinduet strakk noen røde tulipaner seg oppover mot lyset; i den skarpe sola kastet de svarte skygger mot veggen. På den andre sida av gata gikk to eldre kvinner kledd i grått forbi, den ene skulte på ham før de fortsatte nedover mot byen. Akkurat da gikk døra opp.

Bilde: Vegg i vårsol. Sandnessjøen 18. mai 2015.

Godnattsang

Lyse dagen e på hell
No ska jenta sove
Mørket kjem, og det bi kveld
No ska jenta sove
Dagen va så fin og bli,
men no ska den få litt fri
Legg deg ned i senga di
No ska jenta sove

Natta e så lang og god
No ska jenta drømme
Alle små har gått te ro
No ska jenta drømme
Om en dag som va så gla
En sånn som vi helst vil ha
Neste dag bi like bra
No ska jenta drømme

Kvelden e så god en venn
No ska jenta kvile
Lar deg finne ro igjen
No ska jenta kvile
Lek og moro har du hatt
No e øyan trøtt og matt
Sov no inn, min lille skatt
No ska jenta kvile

(Leif Steinholt 2013)

image

Kom mai, du sure, kalde!

Kom mai, du sure, kalde,
gjør skogen atter hvit
Og la de blomster, alle,
forkomme i kulde og slit
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen hos deg frøs!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
du gjorde så alle folk nøs!

Om vinter’n kan man have
så mangt et tidsfordriv
Man kan på barfrost trave
og leve så lystig et liv
Men når alle snøfiller daler
fra maisky så iskald og våt
da tennes de kjøligste kvaler
og fuglen forstummer, ei kåt

Kom derfor mai, du kalde
Gjør skogen atter hvit
Og la de blomster, alle,
forkomme i kulde og slit
Hvor ville jeg dog gjerne
få hvile i din frosne favn!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
jeg jubler ditt kuldegysnavn!

(Leif Steinholt, 3. mai 2014. Fritt etter D. Jæger)

Mai

Novikvegen, Sandnessjøen, 3. mai 2014.

Tåkeluren skrik og hyl

Har du hørt om hylemor?
Skriker som et hylekor
Alltid var hun sint og sur
Kalte henne Tåkelur

Tåkelur-mor skrik og hyl
hadde stemme som en syl
Trengte gjennom alt den traff
Den var alle ørers straff

Tåkelur-mor gnål og gny
hun var alles store bry
Glass slo brister når hun skreik
Dauinger ble ekstra bleik

Tåkelur-mor rop og skrik
kunne vekke opp et lik
Hjertet slo i hopla-takt
når hun brukte stemmeprakt

Tåkelur-mor stemme HØY
ble sendt til ei øde øy
Nå var ingen lenger sur
Fikk seg jobb som – tåkelur

Morgenfuglen

Det var en liten morgenfugl
som ikke ville sove
Hun letta fra sitt natteskjul,
en varm og god alkove
Og klokka den var kvart på 5
Der vinduet sto litt på klem
så svingte hun seg ut og opp
med smil om munn’ og våken kropp

Og utenfor var himmel’n matt
slik som den pleier være
når morran ennå er mest natt
og skyggene er nære
Men morgenfuglen fløy avsted
I toppen av et bjørketre
der satte hun seg, lett og støtt
og følte seg slett ikke trøtt

Så nynnet hun et morgentrall
for dem som ville høre
Og sang den ut med morgengjall
slik morgenfugler gjør det
Men rundt i skogen var det tyst
og få som ønsket morgendyst
Det raslet lett fra treets blad
som om de hvisket «slapp litt a’!»

Så morgenfuglen reiste hjem
fra tidligferden ute
Dit vinduet sto litt på klem
tok hun ei retur-rute
Hun satte seg på senga ned
og sovnet inn på en-to-tre
Når sola lyste, gul og rund
var hun fremdeles hos Jon Blund

(Leif Steinholt 2014)

Morgen