Brutal sannhet

Ikke en gang pappaer kan gjøre alt samtidig

Leke monster under trampolina

Hente klær fra vaskemaskinen i kjelleren, og henge dem opp på snora

Smøre skiver med brunost og salami

Være kileedderkopp

Enda en gang gjentar jeg det

Men til tross for at min gjentatte praksis viser at det er sånn det er, er det noen som tydeligvis tror at jeg prøver å lure dem

(Leif Steinholt 2020)

Lenge siden sist

Da vi passerte bakketoppen og kjente lysene fra husene som lå spredt utover den svarte åsen litt lenger framme, så vi de skinnende sølvtrådene som kom rennende mot oss.

Rundt svingen svevde gule appelsiner langs vegen; i ei lang rekke, innhyllet i et tynt slør, glitrende som gull.

Vi tok en pause.

Det var lenge siden sist.

Det handler om tid, tenkte jeg.

Til å se, og sanse. Og få det ned.

(Leif Steinholt 2020)

Nasjonal branding

Navn med vyer er i vinden. Bra er det. Vi trenger alle noen faste påminnere som står der og lyser opp leia, slik at vi løfter blikket og setter kursen over og forbi det middelmådige, jevne og grå.

Plussfaktorene er potensielt svimlende dersom vi kan gjøre dette til et nasjonalt prosjekt. Jeg tillater meg derfor å lansere de første byggeklossene i et program for nasjonal branding.

Ikke bare vil dette kunne forene folket om et narrativ som både virker samlende og peker framover, det vil også gi oss et stødigere ståsted for framtidas sprang ut på den globale arena. For som det heter i sangen: «Hey hey, my my!»

So here we go, før – og etter:

Stortinget: Gry

Statens vegvesen: Ny

Skatteetaten: Sy

Nasjonalt råd for ernæring: Fy

Politidirektoratet: Bry

Direktoratet for forvaltning og IKT: Sky

Statens legemiddelsentral: Spy

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet: Ly

Olympiatoppen: Ry

SAS: Fly

Oslo: By

Norges Presseforbund: Gny

(Leif Steinholt 2019)

Ny orden, gamle ord

Jeg sorterer gamle bøker
i ei ny hylle

Setter dem opp etter alfabetet uten
å tenke på geografi
Kerouac. Løveid. Majakovskij.
For å ta tre forbokstaver fra
et tilfeldig sted i rekkene

En ny orden for
forlengst skrevne ord
Og jeg undres:
Hvis noen finner dem,
en gang i ei fjern framtid
Hva vil de tenke når
de har blåst bort støvet
og kikket på omslag og
utgivelsesår?

Vil de sanse min
nye orden?
Eller vil de bare se
gamle ord?

(Leif Steinholt 2019)

En protest

I dag nektet bilen å blinke
mot høyre
Samme hva jeg gjorde,
ville den bare blinke
mot venstre

Jeg har tenkt nøye gjennom
hva grunnen kan være

Og kommer ikke fram til annet
enn at det må være en reaksjon på
regjeringsforhandlingene

(Leif Steinholt 2019)



Perspektiv

«I gamle dager lekte de med tre og kongler»,

sier Ella, tre år

«Det er lenge siden. Da jeg var liten»

Og jeg tenker at tida

går

på så mange måter

alt etter hvor man

står

i livet

(Leif Steinholt 2018)

Til den som ble til overs

Denne er til halvliteren som sto igjen halvfull
da natterangleren fant ut
at det var på tide å rangle hjem

Til vinflaska som ble forlatt
etter at Tinder-daten ikke hadde dukket opp
og kjøperen gikk over til sterkere saker

Til huset under berget som seig sammen
til en gråbleik plankehaug
fordi bygda hadde flyttet til byen

Til vasen som ventet på blomsterkvasten
fra frieren som aldri kom
Gitaren som manglet tre strenger
fordi musikanten hadde mistet tonen
Arket som ble liggende igjen på bordet
fordi forfatteren hadde mistet ordet

Til den single sokken
Hansken på hattehylla
Votten som ikke ble tatt av vinden

Til den som ble til overs
mens verden vandret ufortrødent videre

(Leif Steinholt 2018)

CC49A7A9-A999-4B63-8182-C256E5188A01