12 grader, 5.30, 10.1.

Tidlig vintermorgen.
Bussen ruller gjennom mørket,
og tallene som lyser som tre små røde flammer over hodet til sjåføren forteller at klokka er 5.24.

Og bussen ruller videre, og det er noe som piper, og da forandrer tallene seg, og nå sier de 11 grader. Og siden det opplagt er varmere enn som så inne i bussen, må jeg anta at det er temperaturen utenfor.

Og det er en mørk, tidlig vintermorgen, 10. januar, og temperaturmåleren forteller at det er 11 grader der ute i mørket, og bussen ruller videre, og noen ord ruller gjennom hodet mitt. De kom fra ministeren for olje og energi, han sa at industrien trenger flere felt å bore i. Og akkurat da piper det igjen, og de røde tallene forteller at klokka har blitt 5.30, og så piper og skifter det på nytt, og nå kommer tallet 12.

Og bussen ruller videre i mørket, og snart stopper den, og jeg spør sjåføren om 12-tallet stemmer. Han ser på det og svarer at noe må være feil, for så varmt kan det ikke være, sjøl om det egentlig er ganske varmt allikevel, for han har en annen måler i bussen. Den viser 7,5 grader ute, og vi er jo faktisk i januar.

Tidlig vintermorgen.
Bussen har stoppet i det milde mørket.
Så tumler vi ut.

(Leif Steinholt 2017)