Den første vuggevisa jeg laget, til Erika for ganske mange år siden; da kalte jeg den Erika-sangen, og den første linja lød «Erika skal sove no». Men den kan også synges for andre, det er bare å bytte ut navnet, eller gjøre som her – begynne med «Jenta mi».

Nattasang (Erika-sangen)
Jenta mi skal sove no,
sove søtt i senga
Drømme fine drømma no,
gå på kløverenga
Byss, byss, gå til ro
Byss, byss, sove no
Sove søtt i senga

Jenta mi ho ligg så fint,
hodet nedpå puta
Ute e det natt og mørkt,
månen skinn mot ruta
Byss, byss, gå til ro
Byss, byss, sove no
Hodet nedpå puta

Faren din han søng en sang
mens han ligg ved sida
Hjelp deg inn i drømmeland,
pappa si fine pia
Byss, byss, gå til ro
Byss, byss, sove no
Pappa si fine pia

Ra ri ra ri rarira
ra rarirari rara
Ra ri ra ri rarira
ra rarirari ra
Sov no inn, min lille venn
heilt til det bi dag igjen
Jenta mi skal sove

(Leif Steinholt 1991)

Har du hørt om hylemor?
Skriker som et hylekor
Alltid var hun sint og sur
Kalte henne Tåkelur

Tåkelur-mor skrik og hyl
hadde stemme som en syl
Trengte gjennom alt den traff
Den var alle ørers straff

Tåkelur-mor gnål og gny
hun var alles store bry
Glass slo brister når hun skreik
Dauinger ble ekstra bleik

Tåkelur-mor rop og skrik
kunne vekke opp et lik
Hjertet slo i hopla-takt
når hun brukte stemmeprakt

Tåkelur-mor stemme HØY
ble sendt til ei øde øy
Nå var ingen lenger sur
Fikk seg jobb som – tåkelur

Hver kveld sånn i åttetida,
da våkner tornadoen opp
og virvler rundt oppi senga
inni en toårings kropp

Den blåser seg opp over dyna
i kast som er sterke og brå
Hvor lenge den har tenkt å vare
er aldri lett å forstå

Snart kaster den høyt oppi lufta
ei ape, to bamser, en gris
Og hiver dem rundt og i dunge
Nei, dette er slett ingen bris

Så fyker den ut over golvet
og løfter opp ting som er der
Og flytter dem over i senga;
ei togvogn, to bøker, no’n klær

Men like fort som den startet,
så stanser tornadoen opp
Nå har den tatt kveld under dyna
inni en toårings kropp