Sutre putre sutret sånn at hennes sure tryne
fikk alle til å polstre begge ørene med dyne
Sur til morgen, middag, kvelds
Dekket av sin surhetspels
Sutre putre gneldret med en stemme som sirene
Var det rart at hun var den som alltid satt alene?
Skremte alle andre vekk
Ingen likte husets skrekk
Sutre putre hylte sånn at kroppen ble helt lilla,
som om hun hadde fått tortur, blitt slått og pint og grilla
Ble plassert i lydtett bur
Sånn gikk det når hun var så sur
(Leif Steinholt 2013)