Da vi passerte bakketoppen og kjente lysene fra husene som lå spredt utover den svarte åsen litt lenger framme, så vi de skinnende sølvtrådene som kom rennende mot oss.

Rundt svingen svevde gule appelsiner langs vegen; i ei lang rekke, innhyllet i et tynt slør, glitrende som gull.

Vi tok en pause.

Det var lenge siden sist.

Det handler om tid, tenkte jeg.

Til å se, og sanse. Og få det ned.

(Leif Steinholt 2020)