Ny orden, gamle ord

Jeg sorterer gamle bøker
i ei ny hylle

Setter dem opp etter alfabetet uten
å tenke på geografi
Kerouac. Løveid. Majakovskij.
For å ta tre forbokstaver fra
et tilfeldig sted i rekkene

En ny orden for
forlengst skrevne ord
Og jeg undres:
Hvis noen finner dem,
en gang i ei fjern framtid
Hva vil de tenke når
de har blåst bort støvet
og kikket på omslag og
utgivelsesår?

Vil de sanse min
nye orden?
Eller vil de bare se
gamle ord?

(Leif Steinholt 2019)

Ordene

Ikke gi meg de store ordene
Altfor ofte er de tomme,
og stiger mot himmelen som en luftballong
før de forsvinner og blir borte

Heller ikke de små, som står skrevet
med liten skrift
aller nederst.
De vil bare snike seg med som blindpassasjerer,
og lure deg før du har skjønt det

Nei, gi meg ordene som er akkurat passe,
de du kan løfte opp og holde og kjenne og ta på
Ord som
Brød
Vi
Vandre
Kommer du?

(Leif Steinholt 2017)

img_0278