Nattas stillhet har sakte spasert inn i pustens rytme
Gatelyktene har blitt til stjerner på drømmenes store himmelhvelving
Nå sover hun
(Leif Steinholt 2017)

Nattas stillhet har sakte spasert inn i pustens rytme
Gatelyktene har blitt til stjerner på drømmenes store himmelhvelving
Nå sover hun
(Leif Steinholt 2017)

Lille propell
no må du slutt å sprell’
Dagen e på hell
Ja, det e langt på kveld!
Lille rakett,
no må du ta te vett
Ikkje va så reint besett
Det e natt, rett og slett!
Lille froskeknert,
no må du kvil’ din stjert
Dagen, den har vært
Tid for drømma – tvert!
Lille kravledyr
som ligg og e så yr
mens tida flyr og flyr
E trur du e på styr!
Lille hoppetroll
Klokka e snart 12!
Og faren din sin knoll
har kobla om til moll
Lille flakseløv,
no må du slutt å tøv
Og heller b’ynn å øv
på det som heite: «Søv!»

Vi har en traktor i senga
som spøne rundt og rundt
Som våronntraktor’n i enga
når veret e godt og lunt
Den jobbe hardt
Skyt stadig fart
Vi har en traktor i køya
som jobbe på overtid
Ja, sjøl når månen har øya
så tar den seg ikkje fri
Mangt må bli gjort
Alt ska skje fort
Vi har en traktor på puta
som pluts’lig sa stopp til slutt
Som skjæret gir bråstopp til skuta
Sku’ tru at den va kaputt
No tar den en blund
Ei lita stund
(Leif Steinholt 2014)
