Frampek

En dag skal du savne alt dette

Foten til en liten kropp som sparker deg
i ansiktet der den ligger feilvendt
oppå dyna og ikke vil sove,
og du vet at snart begynner en ny dag

Rotet som du tråkker på når du prøver
å forsere det som skal være et stuegulv

Malingflekkene i vinduskarmen,
blyantklodderet på døra,
tusjflekken i sofaen som ikke vil gå bort

Små ting som peker framover fra liv
som ikke har levd så lenge,
men som nå skal vokse og gro til et punkt
langt utenfor din rekkevidde
raskere enn du aner

Du vet det bare ikke

(Leif Steinholt 2017)

img_0312

Vise til alt godt som gror

Svarte natta er ei dyne
stor og luftig, lang og god
Sånn at dyr og menn’sker sover
godt når det blir kaldt og sno

Stjernehimlen er ei renning,
funkler flott på dynas kant
Sånn at vi skal drømme rolig
at det finnes rett og sant

Morgenlyset er et varsel
om at tida snart er her
Til å se om nattedrømmen
har slått rot, fått gro, bli nær

Kvite dagen er ei åpning
Kan bli seier, kan bli riv
Av med dyna, se mot lyset
Opp og ut. Gi drømmen liv!

(Leif Steinholt 2013)

Godt