Da vinteren kom
kledde skogen av seg
og trådte inn i den lange, mørke dvalen
Også vi gjorde oss nakne for hverandre
Sånn holdt vi oss varme og våkne
helt til skogen atter hadde den grønne kåpa på
(Leif Steinholt 2017)
Den sommeren
Det var den sommeren
Smaken av sjø, bensin og røyken fra en påhengsmotor
Den siste ølen fra kvelden før
Saltet som hadde festa seg til huden din
da du lå på det glatte og varme berget i sola
etter enda et bad
Vi la oss når det lysnet
mens ti tusen småfugler holdt morrakonsert,
og de grønne trekronene som dekket dalen
fikk det til å se ut som om vi var i Amazonas
Og sto opp når solkula nærmet seg åskanten
og skyggene vokste
En kveld tordnet det
Men vi tenkte at det fortsatt
var lenge til høsten
(Leif Steinholt 2017)
Godnattsang (video)
(Leif Steinholt 2013/2017)
Lyse dagen e på hell
No ska jenta sove
Mørket kjem, og det bi kveld
No ska jenta sove
Dagen va så fin og bli
Men no ska den få litt fri
Legg seg ned i senga si
No ska jenta sove
Natta e så lang og god
No ska jenta drømme
Alle små har gått te ro
No ska jenta drømme
Om en dag som va så gla
En sånn som vi helst vil ha
Neste dag bi like bra
No ska jenta drømme
Kvelden e så go en venn
No ska jenta kvile
Lar deg finne ro igjen
No ska jenta kvile
Lek og moro har du hatt
No e øyan trøtt og matt
Sov no inn, min lille skatt
No ska jenta kvile
Triade
Hogg meg ned
Som et tre
vil jeg falle
ved ditt sted
Løft meg opp
Som en knopp
vil jeg vokse
nært din kropp
Hold meg fast
Som ei mast
vil jeg stå deg
last og brast
(Leif Steinholt 2017)
Vegvalg
Lenge prøvde han å finne
riktig retning
Langs breie veger og vide boulevarder
lette han etter ei opplyst strekning
mellom A og Å
Men alt han fant var
mørklagte asfaltlabyrinter
der eksosdisen skygget for sola,
og gjengrodde tråkk som sauer og geiter
prøvde å unngå
Så han bestemte seg for å slå inn på
den smaleste stia
En ny kurs for å komme fram
Til nåde
Nirvana
Og nakne ord
(Leif Steinholt 2017)
Sansing
Som regndråper når de trommer mot soveromsvinduet
Som avtrykket til en barnefot i sanda
Som løvet beveger seg i vinden
Som et kyss
(Leif Steinholt 2017)
Trillekoffertenes sang
Hver dag og hver natt,
gjennom alle døgnets timer,
lyder trillekoffertenes summende sang
Du kan høre den i Paris og i Petra,
i Perham, Pamplona og Port Said,
mens den forteller sine historier om
ensomme hotellrom og tømte konferansesaler
Triste terminaler, passerte perronger
og desperate drosjeturer der lysene bare blinket rødt
Loslitte landeveger og solbrente bygater
dekket av asfalt, brostein og grus
Og sangen summer videre
i et lavt, men tydelig kor
om fallerte forretningsmenn
og unge, elskende par
En skoleklasse på tur
En familie på flukt
En president med problemer
En charterferieturist med altfor mye å drasse på
En advokat fra Aleppo
En barkeeper fra Bonn
En cabinsjef fra Colchester
En dommer fra Don
En eventyrer fra Elverum
En fransiskanermunk fra Frome
En gymlærer fra Grootfontein
En hudlege fra Hanoi
En imam fra Ibiza
Ei jordmor fra Jerevan
En klokkeselger fra Kongo
En linedanser fra Low
En magedanser fra Means
En nattportier fra Nablus
En operasanger fra Oshogbo
En pantelåner fra Puz
En quarterback fra Queens
En revisor fra Rodeo
En sykepleier fra Stang
En tatoverer fra Townsville
En utreder fra Ujung Padang
En verktøymaker fra Vladivostok
En webdesigner fra Weis
En xylofonist fra Xuanwei
En yster fra Ystad
En zenbuddhist fra Zeist
En ærendsgutt fra Æn
En ølbrygger fra Ør
og en ågerkar fra Å
Noen kofferter har mistet et hjul
De må synge i et annet leie
Men alle har sine historier å fortelle
i den samme
summende sangen
(Leif Steinholt 2017)
Natt på balkongen
Høyt der oppe henger månen,
stor og lys og rund
Langt her nede lever vi
vårt tilmålte sekund
Det vi har
før vi drar
Rett der inne sover to små
som snart skal bli stor
På balkongen sitter jeg
og skriver noen ord
Nok et dikt
Noe slikt
Avstanden kan synes lang
for månen ned å se,
på de to som sover,
og i drømmen ta dem med
Gi måneskyss
i månedryss
(Leif Steinholt 2017)
Naivt ønske
Alle kunne trengt en toåring
En å lære av
Spesielt de gretne, gamle gubbene
som kaster granater
og illeluktende ukvemsord
over til naboen,
som en slags desperat kompensasjon
for høyt hårfeste
og fallende potens
En som kunne vist dem
magien i en liten stein
som det kjennes godt ut å holde i handa
Mysteriet i en meitemark
Eventyret som åpenbarer seg
hver gang en pinne treffer vannet
og blir ført nedover bekken
mot et ukjent mål
Det hadde kanskje ikke gjort
verden til et bedre sted
Men jeg tenker at det jammen
hadde vært verdt et forsøk
(Leif Steinholt 2017)
Bikkja
Jeg er den du veit,
sier aldri nei
Som ei sulten bikkje
halser jeg etter
livredde unger
og dritfulle sjømenn
på endeløs jakt etter
noen slintrer ubesudlet sannhet
(Leif Steinholt 2017)
