Et sted for dikt, rim og regler for små og store. Og noen observasjoner om verden rundt oss. Laget og levert av Leif Steinholt
Vinden ule, det e mørkt
Har du rare lyda hørt?
Skapninga som kravle fram når dag og lys forsvinn?
Trur du de vil inn?
Vinden ule, det e høst
Du e våken, treng litt trøst
Drømman kan ta alle med til skumle vesners land
uten å vær sann
Vinden ule, det e natt
Sov no inn, min lille skatt
Far din han ligg tett inntil deg heile natta lang
Nynne på din sang
(Leif Steinholt 2015)
Rara rara rara ra
Jenten vårres e så bra
Flire og e gla
Rara rari rara ri
Jenten vårres e så bli
Gjer oss ei fin ti
Rara raro rara ro
Jenten vårres e så go
Tænk at vi har to!
(Leif Steinholt 2015)
Når lyset gløde
Når lyset flamme
Når lyset leve midt på natta
Da våkne trollan
Da våkne gudan
Da våkne de som vil ha skattan
De som vil ha rett til alt
Brød og vin og jord og salt
Vi står og ser
Vi står og ber
Det’ nå’n som alltid vil ha mer
Når mørket mettes
Når mørket tettes
Når mørket kjem og lyset flykte
Da skal vi våkn opp
Da skal vi vander
Da skal vi gå med tente lykte
Nå’n går aleine, nå’n i flokk
og leite etter tapte tråkk
Kor vegen går?
Kor mange år?
E håpe kanskje nå’n forstår
(Leif Steinholt 2015)
Gå sakte. Et dikt og en sang om å komme fram.
Gå sakte
Gå sakte
Over berget
Mjuke skritt
Se deg for
Alt skal bli bra
Gå sakte
Følg sporet
Gjennom lyngen
Langs stranda
Du skal finne fram
Gå sakte
Kjenn vinden
Bak åsen
Lyser bålet
Du er framme snart
(Leif Steinholt 2010)
Lyse dagen e på hell
No ska jenta sove
Mørket kjem, og det bi kveld
No ska jenta sove
Dagen va så fin og bli,
men no ska den få litt fri
Legg deg ned i senga di
No ska jenta sove
Natta e så lang og god
No ska jenta drømme
Alle små har gått te ro
No ska jenta drømme
Om en dag som va så gla
En sånn som vi helst vil ha
Neste dag bi like bra
No ska jenta drømme
Kvelden e så god en venn
No ska jenta kvile
Lar deg finne ro igjen
No ska jenta kvile
Lek og moro har du hatt
No e øyan trøtt og matt
Sov no inn, min lille skatt
No ska jenta kvile
(Leif Steinholt 2013)
Et dikt som ble en sang.
Svarte natta er ei dyne,
stor og luftig, lang og god
Sånn at dyr og men’sker sover
godt når det blir kaldt og sno
Stjernehimlen er ei renning,
funkler fint på dynas kant
Sånn at vi skal drømme rolig
at det finnes rett og sant
Morralyset er et varsel
om at tida snart er her
til å se om nattedrømmen
har slått rot, fått gro, bli nær
Kvite dagen er ei åpning
Kan bli seier, kan bli riv
Av med dyna, se mot lyset
Opp og ut. Gi drømmen liv!
(Leif Steinholt 2013)
Kose mose, med melodi.
Den kjente svenske visa på mitt språk, slik den lød på verandaen en halvtime etter midnatt 30. juli 2014.
Vise til vinden, spilt inn på verandaen ei julinatt i 2014 da vinden rusket godt i krona til det store seljetreet i hagen.
Vise til vinden
Hør du vinden, kor det blåser
over fjell og over åser
Sov no, barnet, sove
Vinden bærer bud fra verden
Snart så skal du ut på ferden
Sov no, barnet, sove
Hør du vinden e som havet
Brenninga som bryt og kave
Sov no, barnet, sove
Havet e en veg så lang
Kanskje tar du den en gang
Sov no, barnet, sove
Hør du vinden, at han snakke
om ei jord som e på skakke
Sov no, barnet, sove
Jorda e en lånegave
Ingen ska gjør den til slave
Sov no, barnet, sove
Hør du vinden, kor han danse
Ingen kraft kan vinden stanse
Sov no, barnet, sove
Vinden han ska va din bror
Løft deg fram når du sett spor
Sov no, barnet, sove
(Leif Steinholt 2014)
DIKT OG DONT 