Morgenreise i Funchal

Lille Propell ville ut og fly
sjøl om dagen var ganske ny
«Mørke er bra», tenkte Lille Propell,
«da ser jeg stjerner hvis jeg har hell»

Lille Propell likte byens skinn
Lys fra biler som glødende vind
Smilte og lo på sin tidlige flight
in the big city with lights so Bright

(Leif Steinholt 2014)

Funchal

Våren. Versjon II.

Da snøen forsvant kom alt fram.
Bleike ølbokser.
Punkterte plastposer.
En fragått støvel.
En varseltrekant.

En uteligger krøyp fram fra skjulet bak den morkne garasjen med de knuste vinduene, myste mot skiva som hang der og dirret på den gjennomsiktige himmelen som et digert sølvblankt øye.

Det var vår.
På tide å komme seg vekk.
Stikke av.
Fortest mulig.

(Leif Steinholt 2015)

Våren

 

Til den minste

Har du sett så liten knert?
Nesa er ei lita ert!
Håret er som silkedun,
fine fjon i dyna lun

Munnen er en blyantstrek,
lette spor fra barnelek
Øynene en sprekk så smal,
bakom er en vid, stor dal

Fingrene – ti ørsmå skudd;
løv når vår har vinter’n snudd
Neglene små blanke skjell
på ei strand en sommerkveld

Fine, lille nurket vårt
Alt på deg er bitte smått
En gang blir du også stor
Verdensborger på vår jord

(Leif Steinholt 2015)

Minst