Kategori: Poesi

Spor

~ steinholt ~ Legg igjen en kommentar

Du var en soldat.
Løp sammen med hundene,
over kirkegårder og søppelfyllinger,
på leiting etter spor fra
det som hadde vært,
og noen bein å gnage på.
Geværet ditt var den rustne spaden
du brukte til å grave med,
lag for lag, gjennom
gamle knokler og bortgjemte historier,
fortellinger som skulle ligge nederst
i det store, svarte hullet,
bli borte for alltid,
fra evighet og til evighet.

Hundene bjeffet mot månen
før den forsvant bak en sky.
Det begynte å bli kaldt.
Men du grov,
i din egen lille, store krig.

(Leif Steinholt 2015)

20150704_144206

Bokseren

~ steinholt ~ Legg igjen en kommentar

Du hadde gitt alt. Nå hang du i tauene, som en litt for dårlig trent tungvektsbokser som har overlevd 14 runder og venter på den 15., tre evige minutter; tid som aldri tar slutt. Et blylodd rundt hodet, tinningene som verker, blodet som pumper; blod i nyrene, blod i panna, blod som renner ned fra den knekte nesa. Kroppen som skriker at den vil hvile nå, legge seg ned, sove, som om slaget som sender den i golvet for siste gang vil komme som en befrielse, mens noe annet driver den til å holde på, stå oppreist så lenge den orker; en drift den har i seg, redselen for å dø?

Jeg så på klokka. Den passerte snart 11.30. Du var bare to år og tre måneder, og hadde våkna og stått opp med fuglene ti minutter på 5.

image

Tyngden

~ steinholt ~ Legg igjen en kommentar

Himmelen gråter en grå gråt, tårene treffer frontruta og renner sakte nedover, som på et gjennomsiktig kinn, før farta presser dem ut til sidene og de slynges ut i kosmos.

Himmelen er av bly, blyregn, blygråt, tårer av bly; sakte trykker den oss ned, sakte forsvinner vi, så sakte at vi ikke merker det før vi er helt borte.

Er det derfor den gråter?

(Leif Steinholt 2015)

2015-06-11 06.44.02

Gå sakte (video)

~ steinholt ~ Legg igjen en kommentar

Gå sakte. Et dikt og en sang om å komme fram.

Gå sakte
Gå sakte
Over berget
Mjuke skritt
Se deg for
Alt skal bli bra

Gå sakte
Følg sporet
Gjennom lyngen
Langs stranda
Du skal finne fram

Gå sakte
Kjenn vinden
Bak åsen
Lyser bålet
Du er framme snart

(Leif Steinholt 2010)

 

Morgenfuglen

~ steinholt ~ Legg igjen en kommentar

Det var en liten morgenfugl
som ikke ville sove
Hun letta fra sitt natteskjul,
en varm og god alkove
Og klokka den var kvart på 5
Der vinduet sto litt på klem
så svingte hun seg ut og opp
med smil om munn’ og våken kropp

Og utenfor var himmel’n matt
slik som den pleier være
når morran ennå er mest natt
og skyggene er nære
Men morgenfuglen fløy avsted
I toppen av et bjørketre
der satte hun seg, lett og støtt
og følte seg slett ikke trøtt

Så nynnet hun et morgentrall
for dem som ville høre
Og sang den ut med morgengjall
slik morgenfugler gjør det
Men rundt i skogen var det tyst
og få som ønsket morgendyst
Det raslet lett fra treets blad
som om de hvisket «slapp litt a’!»

Så morgenfuglen reiste hjem
fra tidligferden ute
Dit vinduet sto litt på klem
tok hun ei retur-rute
Hun satte seg på senga ned
og sovnet inn på en-to-tre
Når sola lyste, gul og rund
var hun fremdeles hos Jon Blund

(Leif Steinholt 2014)

Morgen

Vise til alt godt som gror (video)

~ steinholt ~ Legg igjen en kommentar

Et dikt som ble en sang.

Svarte natta er ei dyne,
stor og luftig, lang og god
Sånn at dyr og men’sker sover
godt når det blir kaldt og sno

Stjernehimlen er ei renning,
funkler fint på dynas kant
Sånn at vi skal drømme rolig
at det finnes rett og sant

Morralyset er et varsel
om at tida snart er her
til å se om nattedrømmen
har slått rot, fått gro, bli nær

Kvite dagen er ei åpning
Kan bli seier, kan bli riv
Av med dyna, se mot lyset
Opp og ut. Gi drømmen liv!

(Leif Steinholt 2013)

Rom

~ steinholt ~ Legg igjen en kommentar

I kveld spiller jeg Dylan
Dexter Gordon
Debussy

Opphever grensa mellom det videste vide og at veggene står så tett at alt kommer i retur

Setter på Mozart
Mano Negra
Motörhead

Det er god plass i luka mi

(Leif Steinholt 2013)

Plate