Nattas stillhet har sakte spasert inn i pustens rytme
Gatelyktene har blitt til stjerner på drømmenes store himmelhvelving
Nå sover hun
(Leif Steinholt 2017)
Kategori: Poesi
Frampek
En dag skal du savne alt dette
Foten til en liten kropp som sparker deg
i ansiktet der den ligger feilvendt
oppå dyna og ikke vil sove,
og du vet at snart begynner en ny dag
Rotet som du tråkker på når du prøver
å forsere det som skal være et stuegulv
Malingflekkene i vinduskarmen,
blyantklodderet på døra,
tusjflekken i sofaen som ikke vil gå bort
Små ting som peker framover fra liv
som ikke har levd så lenge,
men som nå skal vokse og gro til et punkt
langt utenfor din rekkevidde
raskere enn du aner
Du vet det bare ikke
(Leif Steinholt 2017)
Ordene
Ikke gi meg de store ordene
Altfor ofte er de tomme,
og stiger mot himmelen som en luftballong
før de forsvinner og blir borte
Heller ikke de små, som står skrevet
med liten skrift
aller nederst.
De vil bare snike seg med som blindpassasjerer,
og lure deg før du har skjønt det
Nei, gi meg ordene som er akkurat passe,
de du kan løfte opp og holde og kjenne og ta på
Ord som
Brød
Vi
Vandre
Kommer du?
(Leif Steinholt 2017)
Stakkars Amerika / Poor America
Stakkars Amerika
Heltene har blitt kastet på dør
Martin Luther King jr.
Rosa Parks
Tom Joad
Og byttet ut med en hai så høy på sitt eget ego
at hvert ord som strømmer ut av kjeften hans
høres ut som om det er pumpet opp på nyinjisert dop
Stakkars Amerika
Monumentene har blitt revet
The Statue of Liberty
Mount Rushmore
Lincoln Memorial
Og byttet ut med et glorete palass dekorert med neon,
glitter og falske påfuglfjær
Stakkars Amerika
Idealene har blitt krøllet sammen til en liten ball,
og slengt i søppelbøtta
That all men are created equal
Give me your tired, your poor, your huddled masses
The home of the brave
Og byttet ut med skryt om å klå damer på fitta,
og løfter om å bygge nye murer mellom menneskene
Stakkars, stakkars Amerika
En dag skal du finne tilbake til det som var
Og til den dagen skal du vite at vi fortsatt elsker deg,
og at vi skal være her for deg
Amerika
Om du vil eller ikke
/ / /
Poor America
The heroes have been thrown out the door
Martin Luther King jr.
Rosa Parks
Tom Joad
And exchanged with a shark so high on his own ego
that every word that comes out of his mouth
sound like they are pumped up on newly injected dope
Poor America
The monuments have been torn down
The Statue of Liberty
Mount Rushmore
Lincoln Memorial
And exchanged with a gaudy palace decorated with neon,
glitter and false peacock feathers
Poor America
The ideals have been crumbled into a little ball, and dumped in the dustbin
That all men are created equal
Give me your tired, your poor, your huddled masses
The home of the brave
And exchanged with boast about grabbing women by the pussy,
and promises about building new walls between people
Poor, poor America
One day you shall find back to what was
And until that day you shall know that we still love you,
and that we will be here for you
America
If you want it or not
(Leif Steinholt 2017)
12 grader, 5.30, 10.1.
Tidlig vintermorgen.
Bussen ruller gjennom mørket,
og tallene som lyser som tre små røde flammer over hodet til sjåføren forteller at klokka er 5.24.
Og bussen ruller videre, og det er noe som piper, og da forandrer tallene seg, og nå sier de 11 grader. Og siden det opplagt er varmere enn som så inne i bussen, må jeg anta at det er temperaturen utenfor.
Og det er en mørk, tidlig vintermorgen, 10. januar, og temperaturmåleren forteller at det er 11 grader der ute i mørket, og bussen ruller videre, og noen ord ruller gjennom hodet mitt. De kom fra ministeren for olje og energi, han sa at industrien trenger flere felt å bore i. Og akkurat da piper det igjen, og de røde tallene forteller at klokka har blitt 5.30, og så piper og skifter det på nytt, og nå kommer tallet 12.
Og bussen ruller videre i mørket, og snart stopper den, og jeg spør sjåføren om 12-tallet stemmer. Han ser på det og svarer at noe må være feil, for så varmt kan det ikke være, sjøl om det egentlig er ganske varmt allikevel, for han har en annen måler i bussen. Den viser 7,5 grader ute, og vi er jo faktisk i januar.
Tidlig vintermorgen.
Bussen har stoppet i det milde mørket.
Så tumler vi ut.
(Leif Steinholt 2017)
(S)liten manns tale
Ikke snakk til meg om
Flåtene som synker
Havet som kveles av biter av plast
Bombene som faller og menneskene som dør
Snakk heller om
Mulighetene for hvit jul
At det er på tide å skifte til vinterdekk
Været sånn helt generelt
Det føles best sånn
(Leif Steinholt 2016)
Gå sakte
Gå sakte
over berget
Myke skritt
Se seg for
Alt skal bli bra
Gå sakte
Følg sporet
gjennom lyngen
langs stranda
Du skal finne fram
Gå sakte
Kjenn vinden
Bak åsen
lyser bålet
Du er framme snart
(Leif Steinholt 2010)
Jeg velger meg april
Jeg velger meg april
i det nysnøen faller
I det den fint får feste
Det volder litt rabalder
Dog døs er ei det beste
for føle man er til
Jeg velger meg april
fordi den kulden eier
fordi den skyer elter
fordi den vintern pleier
fordi den vårdrag velter
I den blir motstand til!
(Leif Steinholt 2016, fritt etter Bjørnstjerne Bjørnson)
Hagen i Novikveien i Sandnessjøen om morgenen 23. april 2016.
Verdensherskerne
Dronninga av St. Dom
hadde et drevent blikk for hvem som var verdige hennes verden.
Smilte alltid da hun satte merket i panna på de som skulle vekk.
Hertuginna av St. Hat
skvettet mest mulig bensin på så mange bål som hun kunne.
Slikket begjærlig i seg flammene hver gang en brann blusset opp.
Prestinna av St. Pin
likte at de utstøtte fikk føle det litt ekstra.
Var stadig opptatt av at skremselseffekten bidro til et ekstra godt sluttresultat.
(Leif Steinholt 2016)
Verdensmesterne
Kongen av St. Kuk
elsket å flashe de svære greiene sine opp i trynet til alle han støtte på.
Hadde plenty å by på, og spurte ikke om lov.
Paven av St. Piss
slapp en skvett der det måtte passe, på pubhjørner og bak benkene i parken.
Hadde alltid litt ekstra på lur.
Keiseren av St. Kødd
visste det meste om alt mellom himmel og jord, og sa det, høyt og uten blygsel.
Både astronauter og flyktninger fikk høre hvor de egentlig kom fra og hvor de burde dra.
(Leif Steinholt 2015)
DIKT OG DONT 