Da han etter åtte år
nok en gang
så på at hun la rabarbrasyltetøyet under brunosten,
ikke oppå, der den hører hjemme,
og lot det skje uten å si noe,
bare lot det skje,
skjønte han at forholdet ville vare
(Leif Steinholt 2018)
Kategori: Poesi
Egenerklæring
Jeg er ingen handyman
Spikerpistol har aldri vært mitt foretrukne våpen
Men jeg lager god focaccia
Vasker ei barnerumpe med flat hand så lett som bare det
Henger klesvasken ut på snora for at den skal få vårlukt
Kan teksten til «Is your love in vain?»,
og kompe meg sjøl på gitar mens jeg synger
Og jeg kysser ganske godt
Det får holde.
(Leif Steinholt 2018)
BRMC
Kjører i det skarpe lyset mot
brua langs den smale kanten
som skiller
hav fra
hav
Spiller Black Rebel Motorcycle Club
In like the rose that grows on your soul
En jeg kjenner mener at de er verdens
tøffeste band
Jeg vet ikke, har ikke
fulgt dem tett
nok, men jeg tror at jeg skjønner
poenget
Out of time now you’re out for more
Kjører til neste jobb
Bølgene blinker som
diamanter
Skyggene på asfalten har skarpe
kanter
Bass, gitar, trommer
Det trengs ikke
mer
In like the stone that forms in your heart
Kjører til nok et
møte, nok en
repetisjonsøvelse på en
repetisjonsøvelse
Tråkker på
gasspedalen
Out of reach but you can’t give up this time
Svever
(Leif Steinholt 2018. Inneholder utdrag fra «In like the rose», Black Rebel Motorcycle Club 2003)
1000 meter bryst, 9.1.2018
Jeg er ingen makrell;
en perfekt match av teknikk og muskler,
pakket inn i et tettsittende akvadynamisk hylster
konstruert for rask jakt med maksimal drapsfrekvens
Men en litt for dorsk torsk
kan svømme langt,
og den kommer fram til slutt
Dessuten får den flere avkom,
tenker jeg
I det lange løp er det det som teller
(Leif Steinholt 2018)
Oppussing
Jeg rydder på rommene
Bærer ut minner
Spøkelser
Drømmer
Og gir plass til nye som snart skal flytte inn,
for en gang å skulle flytte ut
Et liv har så mange rom
Noen beveger vi oss gjennom,
noen beveger oss
Indre og ytre,
opplyste og mørklagte,
åpne, stengte og glemte
Av og til rydder vi i dem
Så innreder vi nye
(Leif Steinholt 2018)
Store ord stiger mot himmelen, for å falle til jorda som små, døde fugler
Fremoverlent
skal jeg skape mitt eget
narrativ
Robust omdømme
er et
vinnerkonsept
Jeg optimaliserer innovasjonskraften
og tar den ut i et orgasmisk stjerneskudd
som perforerer stratosfæren
på veg til evig herredømme
over hele jævla universet
(Leif Steinholt 2017)
Jeg har aldri likt gardiner
Jeg har aldri likt gardiner
De stenger bare lyset ute
og skyggene inne
Skjuler det som ikke burde skjules
Et forheng mellom deg og verden
og verden og deg
Eller er det verden du er redd for,
og gjemmer deg for?
Slipp verden inn! sier jeg
Slipp verden inn!
Etterpå kan du gå ut i den
Seende
Sett
Og synlig
(Leif Steinholt 2017)
Vintervåken
Da vinteren kom
kledde skogen av seg
og trådte inn i den lange, mørke dvalen
Også vi gjorde oss nakne for hverandre
Sånn holdt vi oss varme og våkne
helt til skogen atter hadde den grønne kåpa på
(Leif Steinholt 2017)
Den sommeren
Det var den sommeren
Smaken av sjø, bensin og røyken fra en påhengsmotor
Den siste ølen fra kvelden før
Saltet som hadde festa seg til huden din
da du lå på det glatte og varme berget i sola
etter enda et bad
Vi la oss når det lysnet
mens ti tusen småfugler holdt morrakonsert,
og de grønne trekronene som dekket dalen
fikk det til å se ut som om vi var i Amazonas
Og sto opp når solkula nærmet seg åskanten
og skyggene vokste
En kveld tordnet det
Men vi tenkte at det fortsatt
var lenge til høsten
(Leif Steinholt 2017)
Triade
Hogg meg ned
Som et tre
vil jeg falle
ved ditt sted
Løft meg opp
Som en knopp
vil jeg vokse
nært din kropp
Hold meg fast
Som ei mast
vil jeg stå deg
last og brast
(Leif Steinholt 2017)
DIKT OG DONT 