I mørke (video)

Når lyset gløde
Når lyset flamme
Når lyset leve midt på natta
Da våkne trollan
Da våkne gudan
Da våkne de som vil ha skattan
De som vil ha rett til alt
Brød og vin og jord og salt
Vi står og ser
Vi står og ber
Det’ nå’n som alltid vil ha mer

Når mørket mettes
Når mørket tettes
Når mørket kjem og lyset flykte
Da skal vi våkn opp
Da skal vi vander
Da skal vi gå med tente lykte
Nå’n går aleine, nå’n i flokk
og leite etter tapte tråkk
Kor vegen går?
Kor mange år?
E håpe kanskje nå’n forstår

(Leif Steinholt 2015)

Tyngden

Himmelen gråter en grå gråt, tårene treffer frontruta og renner sakte nedover, som på et gjennomsiktig kinn, før farta presser dem ut til sidene og de slynges ut i kosmos.

Himmelen er av bly, blyregn, blygråt, tårer av bly; sakte trykker den oss ned, sakte forsvinner vi, så sakte at vi ikke merker det før vi er helt borte.

Er det derfor den gråter?

(Leif Steinholt 2015)

2015-06-11 06.44.02

Gå sakte (video)

Gå sakte. Et dikt og en sang om å komme fram.

Gå sakte
Gå sakte
Over berget
Mjuke skritt
Se deg for
Alt skal bli bra

Gå sakte
Følg sporet
Gjennom lyngen
Langs stranda
Du skal finne fram

Gå sakte
Kjenn vinden
Bak åsen
Lyser bålet
Du er framme snart

(Leif Steinholt 2010)

 

Godnattsang

Lyse dagen e på hell
No ska jenta sove
Mørket kjem, og det bi kveld
No ska jenta sove
Dagen va så fin og bli,
men no ska den få litt fri
Legg deg ned i senga di
No ska jenta sove

Natta e så lang og god
No ska jenta drømme
Alle små har gått te ro
No ska jenta drømme
Om en dag som va så gla
En sånn som vi helst vil ha
Neste dag bi like bra
No ska jenta drømme

Kvelden e så god en venn
No ska jenta kvile
Lar deg finne ro igjen
No ska jenta kvile
Lek og moro har du hatt
No e øyan trøtt og matt
Sov no inn, min lille skatt
No ska jenta kvile

(Leif Steinholt 2013)

image

Kom mai, du sure, kalde!

Kom mai, du sure, kalde,
gjør skogen atter hvit
Og la de blomster, alle,
forkomme i kulde og slit
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen hos deg frøs!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
du gjorde så alle folk nøs!

Om vinter’n kan man have
så mangt et tidsfordriv
Man kan på barfrost trave
og leve så lystig et liv
Men når alle snøfiller daler
fra maisky så iskald og våt
da tennes de kjøligste kvaler
og fuglen forstummer, ei kåt

Kom derfor mai, du kalde
Gjør skogen atter hvit
Og la de blomster, alle,
forkomme i kulde og slit
Hvor ville jeg dog gjerne
få hvile i din frosne favn!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
jeg jubler ditt kuldegysnavn!

(Leif Steinholt, 3. mai 2014. Fritt etter D. Jæger)

Mai

Novikvegen, Sandnessjøen, 3. mai 2014.

Morgenfuglen

Det var en liten morgenfugl
som ikke ville sove
Hun letta fra sitt natteskjul,
en varm og god alkove
Og klokka den var kvart på 5
Der vinduet sto litt på klem
så svingte hun seg ut og opp
med smil om munn’ og våken kropp

Og utenfor var himmel’n matt
slik som den pleier være
når morran ennå er mest natt
og skyggene er nære
Men morgenfuglen fløy avsted
I toppen av et bjørketre
der satte hun seg, lett og støtt
og følte seg slett ikke trøtt

Så nynnet hun et morgentrall
for dem som ville høre
Og sang den ut med morgengjall
slik morgenfugler gjør det
Men rundt i skogen var det tyst
og få som ønsket morgendyst
Det raslet lett fra treets blad
som om de hvisket «slapp litt a’!»

Så morgenfuglen reiste hjem
fra tidligferden ute
Dit vinduet sto litt på klem
tok hun ei retur-rute
Hun satte seg på senga ned
og sovnet inn på en-to-tre
Når sola lyste, gul og rund
var hun fremdeles hos Jon Blund

(Leif Steinholt 2014)

Morgen

Formiddagsstemning (del 2)

Hvor er smokken?
Hvor er sokken?
Begge lå jo her i sta!
Hvor er votten?
Hvor er knotten?
Hvor blir allting av?

Hvor er bleia?
Hvor er greia
som jeg nettopp la fra meg?
Hvor er flaska
som jeg vaska?
Alt blir borte i en fei!

Hvor er katta?
Hvor er natta
der jeg pleide ta en blund?
Hvor er ungen?
Under dungen?
Vekke på et knapt sekund!

Hvor er jeg og hvor er alt og hvor går universet?
Har du sett min vakre fru? Oops! Babyen har bæsjet

(Leif Steinholt 2013)

Formiddag2

Vise til alt godt som gror (video)

Et dikt som ble en sang.

Svarte natta er ei dyne,
stor og luftig, lang og god
Sånn at dyr og men’sker sover
godt når det blir kaldt og sno

Stjernehimlen er ei renning,
funkler fint på dynas kant
Sånn at vi skal drømme rolig
at det finnes rett og sant

Morralyset er et varsel
om at tida snart er her
til å se om nattedrømmen
har slått rot, fått gro, bli nær

Kvite dagen er ei åpning
Kan bli seier, kan bli riv
Av med dyna, se mot lyset
Opp og ut. Gi drømmen liv!

(Leif Steinholt 2013)