Et sted for dikt, rim og regler for små og store. Og noen observasjoner om verden rundt oss. Laget og levert av Leif Steinholt
Jeg velger meg april
i det nysnøen faller
I det den fint får feste
Det volder litt rabalder
Dog døs er ei det beste
for føle man er til
Jeg velger meg april
fordi den kulden eier
fordi den skyer elter
fordi den vintern pleier
fordi den vårdrag velter
I den blir motstand til!
(Leif Steinholt 2016, fritt etter Bjørnstjerne Bjørnson)
Hagen i Novikveien i Sandnessjøen om morgenen 23. april 2016.
Lille frøken klatremus
er på jakt i våres hus
etter høyder hun kan nå
før hun har helt lært å gå
Alt som kan få henne opp
skal erobres som en topp
Fra en gammel tripp-trapp-stol
til en diger bokreol
Trappa er et mektig fjell
Dit går ferden dag som kveld
Sofa’n er et høyt platå
Opp der kan hun utsyn få
Neste stopp: Et stuebord
med fri sikt fra sør til nord
Deretter en kjøkkenbenk
og en høy og brunmalt skjenk
Lille frøken klatremus
higer etter klatrerus
Kanskje en gang blir det fest
øverst på Mount Everest
(Leif Steinholt 2016)
Tromme lomme lomme
Magen er ei plomme
Leke peke nese
Prikken midt i fjeset
Hoppe ikke stoppe
Høyt opp som ei loppe
Danse svinse svanse
Aldri dansen stanse
Sprette nesten lette
Så på rompa dette
Tulle bulle rulle
Lille fliregulle’
(Leif Steinholt 2016)
HØSTTRØSTEVISE
Vinden ule, det e mørkt
Har du rare lyda hørt?
Skapninga som kravle fram når dag og lys forsvinn?
Trur du de vil inn?
Vinden ule, det e høst
Du e våken, treng litt trøst
Drømman kan ta alle med til skumle vesners land
uten å vær sann
Vinden ule, det e natt
Sov no inn, min lille skatt
Far din han ligg tett inntil deg heile natta lang
Nynne på din sang
(Leif Steinholt 2015)
Sutre putre sure
ville bare sture
Sutreputret dagen lang
i en evig klagesang
Sutre putre brøle
hun fikk straffen føle:
Plutselig så kom ei heks,
gjorde henne om til kjeks
Sutre putre lille
måtte være stille
Ellers ble hun heksemat,
spist med ost og grønn salat
(Leif Steinholt 2014)
Dronninga av St. Dom
hadde et drevent blikk for hvem som var verdige hennes verden.
Smilte alltid da hun satte merket i panna på de som skulle vekk.
Hertuginna av St. Hat
skvettet mest mulig bensin på så mange bål som hun kunne.
Slikket begjærlig i seg flammene hver gang en brann blusset opp.
Prestinna av St. Pin
likte at de utstøtte fikk føle det litt ekstra.
Var stadig opptatt av at skremselseffekten bidro til et ekstra godt sluttresultat.
(Leif Steinholt 2016)
Nattasang, eller Erika-sangen, som den het da den ble laget for noen år siden, med gitar denne gangen.
Jenta mi skal sove no,
sove søtt i senga
Drømme fine drømma no,
gå på kløverenga
Byss, byss, gå til ro
Byss, byss, sove no
Sove søtt i senga
Jenta mi ho ligg så fint,
hodet nedpå puta
Ute e det natt og mørkt,
månen skinn mot ruta
Byss, byss, gå til ro
Byss, byss, sove no
Hodet nedpå puta
Faren din han søng en sang
mens han ligg ved sida
Hjelp deg inn i drømmeland,
pappa si fine pia
Byss, byss, gå til ro
Byss, byss, sove no
Far din ligg ved sida
Rari rarirari ra
Ra rarirari rara
Rari rarirari ra
Ra rarirari ra
Sov no inn, min lille venn
heilt til det bi dag igjen
Jenta mi skal sove
(Leif Steinholt 1991)
Vise til vinden, slik den lød en sein kveld i stua i februar 2015.
Vise til vinden
Hør du vinden, kor det blåser
over fjell og over åser
Sov no, barnet, sove
Vinden bærer bud fra verden
Snart så skal du ut på ferden
Sov no, barnet, sove
Hør’ du vinden e som havet
Brenninga som bryt og kave
Sov no, barnet, sove
Havet e en veg så lang
Kanskje tar du den en gang
Sov no, barnet, sove
Hør’ du vinden kor han snakke
om ei jord som e på skakke
Sov no, barnet, sove
Jorda e en lånegave
Ingen skal gjer den til slave
Sov no, barnet, sove
Hør du vinden kor han danse
Ingen kraft kan vinden stanse
Sov no, barnet, sove
Vinden han skal vær din bror
Løft deg fram når du sett spor
Sov no, barnet, sove
(Leif Steinholt 2014)
Blodig er jorden
Døden kom fra himmelen
Lemlestet mennesker gang på gang
Gjennom de pinte
riker på jorden
lød hundre tusen bombers sang
Kriger skal komme,
kriger skal henrulle
Flyktning skal følge flyktnings gang
Aldri forstummer
tonen fra terroren
i krigsmaskinens mordersang
Kulene sang den,
først for frihetskjemperne
Høyt over fengselets bur det lød:
Skrekk over jorden!
Menneske, gru deg!
Hvert frelseremne får sin død!
(Leif Steinholt 2015. Fritt etter B. S. Ingemanns tekst til en gammel julesalme)
Kongen av St. Kuk
elsket å flashe de svære greiene sine opp i trynet til alle han støtte på.
Hadde plenty å by på, og spurte ikke om lov.
Paven av St. Piss
slapp en skvett der det måtte passe, på pubhjørner og bak benkene i parken.
Hadde alltid litt ekstra på lur.
Keiseren av St. Kødd
visste det meste om alt mellom himmel og jord, og sa det, høyt og uten blygsel.
Både astronauter og flyktninger fikk høre hvor de egentlig kom fra og hvor de burde dra.
(Leif Steinholt 2015)
DIKT OG DONT 