Kille lille
villebille
Det er gørr å sitte stille
Hoppe toppe
kroppeloppe
Opp og fram og aldri stoppe
Ile pile
smilesnile
En gang må den også hvile
(Leif Steinholt 2017)

Kille lille
villebille
Det er gørr å sitte stille
Hoppe toppe
kroppeloppe
Opp og fram og aldri stoppe
Ile pile
smilesnile
En gang må den også hvile
(Leif Steinholt 2017)

Vi har en liten sprellemark,
mest sprellete i byen
Hun spreller med sin lille kropp
fra bakken opp til skyen
Om hun er trøtt
hun spreller støtt
Vi har en liten kosegris,
mest kosete i landet
Hun vil helst ligge tett som sild
med panne imot panne
Hver dag som natt
Vår koseskatt
Vi har et lite slumredyr,
mest slumrete i verden
Når Lukkøye har banket på
da tar hun slumreferden
Til hun står opp
med sprellekropp
(Leif Steinholt 2016)

Når lyset gløde
Når lyset flamme
Når lyset leve midt på natta
Da våkne trollan
Da våkne gudan
Da våkne de som vil ha skattan
De som vil ha rett te alt
Brød og vin og jord og salt
Vi står og ser
Vi står og ber
Det nå’n som alltid vil ha mer
Når mørket mettes
Når mørket tettes
Når mørket kjem og lyset flykte
Da ska vi våkn opp
Da ska vi vander
Da ska vi gå med tente lykte
Nå’n går aleine, nå’n i flokk
og leite etter tapte tråkk
Kor vegen går?
Kor mange år?
E håpe kanskje nå’n forstår
(Leif Steinholt 2015/2016)
Ikke snakk til meg om
Flåtene som synker
Havet som kveles av biter av plast
Bombene som faller og menneskene som dør
Snakk heller om
Mulighetene for hvit jul
At det er på tide å skifte til vinterdekk
Været sånn helt generelt
Det føles best sånn
(Leif Steinholt 2016)

Fiseguri slapp en fis
Var usynlig, lukta gris
Fjerteguri slapp en fjert
Da kom det ei lita ert
Prompeguri slapp en promp
Nå ble det en større klump
Skiteguri slapp en skit
Absolutt en ornt’li drit
Bæsjeguri slapp en bæsj
Så fikk vi et siste vers
(Leif Steinholt 2014)

Raskefrøken har to gir,
et for stans, det andre svir
dekkene i kjempefart
som en racer ut fra start
Raskefrøken har to trinn
installert i kroppen sin
Et for «stå!», et for «full gass!»
susende fra plass til plass
Raskefrøken har to knepp;
hastighet i kun to step:
Et for «stop!» og et for «speed!»
Turbotrøkk er verdt en strid
Raskefrøken har to gir,
men når det mot kvelden lir
er det bare et igjen:
«Holdt!» God natt, sov godt, min venn
(Leif Steinholt 2016)

Gå sakte
over berget
Myke skritt
Se seg for
Alt skal bli bra
Gå sakte
Følg sporet
gjennom lyngen
langs stranda
Du skal finne fram
Gå sakte
Kjenn vinden
Bak åsen
lyser bålet
Du er framme snart
(Leif Steinholt 2010)

Stå opp-sjura
lillelura
morgensang fra Tro til Tura
Trommeterta
buldreberta
hørtes helt fra Hol til Herta
Bråkebøtta
trampetøtta
lagde lyd fra Tjong til Tjøtta
Syngesnella
blunkebella
fikk seg hits fra Haag til Hella
Smilesnutta
kos-kanutta
følte at det kanskje butta
Lekeloppa
tempotoppa
kjente at det kanskje stoppa
Racerrøya
hopp-i-høya
sovna før hun nådde køya
(Leif Steinholt 2016)

Lille tullesjura
jodla oppi ura
Ville bare jåse
Lekte hun var måse
Lille tøysetrosten
slapp en bæsj på prosten
Var fornøyd med fisen
Lekte hun var grisen
Lille ertegjøken
etterligna høken
Gjorde henne svimmel
Lekte hun var himmel
Lille tøvehøna
halefjæra føna
Ville sminke stumpen
Lekte hun var prompen
Lille tergeterna
skvatra høyt mot Erna
Hadde nok å gjøre
Lekte hun var Støre
(Leif Steinholt 2016)

Ella mella
raskesprella
var i farta dag og kvelda
Ella mella
klatresnella
I full fart hun styrestella
Ella mella
racersmella
gikk seg inn i trøtthetsfella
Ella mella
slumrebella
Hodet ned mot puta hella
(Leif Steinholt 2016)
