Et sted for dikt, rim og regler for små og store. Og noen observasjoner om verden rundt oss. Laget og levert av Leif Steinholt
Ikke gi meg de store ordene
Altfor ofte er de tomme,
og stiger mot himmelen som en luftballong
før de forsvinner og blir borte
Heller ikke de små, som står skrevet
med liten skrift
aller nederst.
De vil bare snike seg med som blindpassasjerer,
og lure deg før du har skjønt det
Nei, gi meg ordene som er akkurat passe,
de du kan løfte opp og holde og kjenne og ta på
Ord som
Brød
Vi
Vandre
Kommer du?
(Leif Steinholt 2017)
Stakkars Amerika
Heltene har blitt kastet på dør
Martin Luther King jr.
Rosa Parks
Tom Joad
Og byttet ut med en hai så høy på sitt eget ego
at hvert ord som strømmer ut av kjeften hans
høres ut som om det er pumpet opp på nyinjisert dop
Stakkars Amerika
Monumentene har blitt revet
The Statue of Liberty
Mount Rushmore
Lincoln Memorial
Og byttet ut med et glorete palass dekorert med neon,
glitter og falske påfuglfjær
Stakkars Amerika
Idealene har blitt krøllet sammen til en liten ball,
og slengt i søppelbøtta
That all men are created equal
Give me your tired, your poor, your huddled masses
The home of the brave
Og byttet ut med skryt om å klå damer på fitta,
og løfter om å bygge nye murer mellom menneskene
Stakkars, stakkars Amerika
En dag skal du finne tilbake til det som var
Og til den dagen skal du vite at vi fortsatt elsker deg,
og at vi skal være her for deg
Amerika
Om du vil eller ikke
/ / /
Poor America
The heroes have been thrown out the door
Martin Luther King jr.
Rosa Parks
Tom Joad
And exchanged with a shark so high on his own ego
that every word that comes out of his mouth
sound like they are pumped up on newly injected dope
Poor America
The monuments have been torn down
The Statue of Liberty
Mount Rushmore
Lincoln Memorial
And exchanged with a gaudy palace decorated with neon,
glitter and false peacock feathers
Poor America
The ideals have been crumbled into a little ball, and dumped in the dustbin
That all men are created equal
Give me your tired, your poor, your huddled masses
The home of the brave
And exchanged with boast about grabbing women by the pussy,
and promises about building new walls between people
Poor, poor America
One day you shall find back to what was
And until that day you shall know that we still love you,
and that we will be here for you
America
If you want it or not
(Leif Steinholt 2017)
Nuske luske puske
lille tulleruske
Kroppe toppe hoppe
lille lekeloppe
Erte knerte stjerte
lille bråkeberte
Rulle bulle sulle
lille sovegullet
(Leif Steinholt 2017)
Tidlig vintermorgen.
Bussen ruller gjennom mørket,
og tallene som lyser som tre små røde flammer over hodet til sjåføren forteller at klokka er 5.24.
Og bussen ruller videre, og det er noe som piper, og da forandrer tallene seg, og nå sier de 11 grader. Og siden det opplagt er varmere enn som så inne i bussen, må jeg anta at det er temperaturen utenfor.
Og det er en mørk, tidlig vintermorgen, 10. januar, og temperaturmåleren forteller at det er 11 grader der ute i mørket, og bussen ruller videre, og noen ord ruller gjennom hodet mitt. De kom fra ministeren for olje og energi, han sa at industrien trenger flere felt å bore i. Og akkurat da piper det igjen, og de røde tallene forteller at klokka har blitt 5.30, og så piper og skifter det på nytt, og nå kommer tallet 12.
Og bussen ruller videre i mørket, og snart stopper den, og jeg spør sjåføren om 12-tallet stemmer. Han ser på det og svarer at noe må være feil, for så varmt kan det ikke være, sjøl om det egentlig er ganske varmt allikevel, for han har en annen måler i bussen. Den viser 7,5 grader ute, og vi er jo faktisk i januar.
Tidlig vintermorgen.
Bussen har stoppet i det milde mørket.
Så tumler vi ut.
(Leif Steinholt 2017)
Kille lille
villebille
Det er gørr å sitte stille
Hoppe toppe
kroppeloppe
Opp og fram og aldri stoppe
Ile pile
smilesnile
En gang må den også hvile
(Leif Steinholt 2017)
Vi har en liten sprellemark,
mest sprellete i byen
Hun spreller med sin lille kropp
fra bakken opp til skyen
Om hun er trøtt
hun spreller støtt
Vi har en liten kosegris,
mest kosete i landet
Hun vil helst ligge tett som sild
med panne imot panne
Hver dag som natt
Vår koseskatt
Vi har et lite slumredyr,
mest slumrete i verden
Når Lukkøye har banket på
da tar hun slumreferden
Til hun står opp
med sprellekropp
(Leif Steinholt 2016)
Når lyset gløde
Når lyset flamme
Når lyset leve midt på natta
Da våkne trollan
Da våkne gudan
Da våkne de som vil ha skattan
De som vil ha rett te alt
Brød og vin og jord og salt
Vi står og ser
Vi står og ber
Det nå’n som alltid vil ha mer
Når mørket mettes
Når mørket tettes
Når mørket kjem og lyset flykte
Da ska vi våkn opp
Da ska vi vander
Da ska vi gå med tente lykte
Nå’n går aleine, nå’n i flokk
og leite etter tapte tråkk
Kor vegen går?
Kor mange år?
E håpe kanskje nå’n forstår
(Leif Steinholt 2015/2016)
Ikke snakk til meg om
Flåtene som synker
Havet som kveles av biter av plast
Bombene som faller og menneskene som dør
Snakk heller om
Mulighetene for hvit jul
At det er på tide å skifte til vinterdekk
Været sånn helt generelt
Det føles best sånn
(Leif Steinholt 2016)
Fiseguri slapp en fis
Var usynlig, lukta gris
Fjerteguri slapp en fjert
Da kom det ei lita ert
Prompeguri slapp en promp
Nå ble det en større klump
Skiteguri slapp en skit
Absolutt en ornt’li drit
Bæsjeguri slapp en bæsj
Så fikk vi et siste vers
(Leif Steinholt 2014)
Raskefrøken har to gir,
et for stans, det andre svir
dekkene i kjempefart
som en racer ut fra start
Raskefrøken har to trinn
installert i kroppen sin
Et for «stå!», et for «full gass!»
susende fra plass til plass
Raskefrøken har to knepp;
hastighet i kun to step:
Et for «stop!» og et for «speed!»
Turbotrøkk er verdt en strid
Raskefrøken har to gir,
men når det mot kvelden lir
er det bare et igjen:
«Holdt!» God natt, sov godt, min venn
(Leif Steinholt 2016)
DIKT OG DONT 