Et sted for dikt, rim og regler for små og store. Og noen observasjoner om verden rundt oss. Laget og levert av Leif Steinholt
Når noen snakker høyt,
trekk deg inn i skallet ditt,
som en krabbe.
Dra aldri langt,
snu deg når vinden blåser,
og husk polstring.
Kle dine ord med vatt,
og trekk dem raskt tilbake når det er nødvendig.
Og når noen ser på deg,
se ned og stå helt stille,
uten å lage lyd.
Det er alltid tryggest sånn.
Lyse dagen e på hell
No ska jenta sove
Mørket kjem, og det bi kveld
No ska jenta sove
Dagen va så fin og bli,
men no ska den få litt fri
Legg deg ned i senga di
No ska jenta sove
Natta e så lang og god
No ska jenta drømme
Alle små har gått te ro
No ska jenta drømme
Om en dag som va så gla
En sånn som vi helst vil ha
Neste dag bi like bra
No ska jenta drømme
Kvelden e så god en venn
No ska jenta kvile
Lar deg finne ro igjen
No ska jenta kvile
Lek og moro har du hatt
No e øyan trøtt og matt
Sov no inn, min lille skatt
No ska jenta kvile
(Leif Steinholt 2013)
Kom mai, du sure, kalde,
gjør skogen atter hvit
Og la de blomster, alle,
forkomme i kulde og slit
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen hos deg frøs!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
du gjorde så alle folk nøs!
Om vinter’n kan man have
så mangt et tidsfordriv
Man kan på barfrost trave
og leve så lystig et liv
Men når alle snøfiller daler
fra maisky så iskald og våt
da tennes de kjøligste kvaler
og fuglen forstummer, ei kåt
Kom derfor mai, du kalde
Gjør skogen atter hvit
Og la de blomster, alle,
forkomme i kulde og slit
Hvor ville jeg dog gjerne
få hvile i din frosne favn!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
jeg jubler ditt kuldegysnavn!
(Leif Steinholt, 3. mai 2014. Fritt etter D. Jæger)
Novikvegen, Sandnessjøen, 3. mai 2014.
Har du hørt om hylemor?
Skriker som et hylekor
Alltid var hun sint og sur
Kalte henne Tåkelur
Tåkelur-mor skrik og hyl
hadde stemme som en syl
Trengte gjennom alt den traff
Den var alle ørers straff
Tåkelur-mor gnål og gny
hun var alles store bry
Glass slo brister når hun skreik
Dauinger ble ekstra bleik
Tåkelur-mor rop og skrik
kunne vekke opp et lik
Hjertet slo i hopla-takt
når hun brukte stemmeprakt
Tåkelur-mor stemme HØY
ble sendt til ei øde øy
Nå var ingen lenger sur
Fikk seg jobb som – tåkelur
Opp på tå
Ville stå
Opp og nå
Ville gå
Reise opp
liten kropp
uten stopp
Så – en dropp
Ramle ned
Slå sitt kne
Blåse det
Gråte. Le!
(Leif Steinholt 2014)
Det var en liten morgenfugl
som ikke ville sove
Hun letta fra sitt natteskjul,
en varm og god alkove
Og klokka den var kvart på 5
Der vinduet sto litt på klem
så svingte hun seg ut og opp
med smil om munn’ og våken kropp
Og utenfor var himmel’n matt
slik som den pleier være
når morran ennå er mest natt
og skyggene er nære
Men morgenfuglen fløy avsted
I toppen av et bjørketre
der satte hun seg, lett og støtt
og følte seg slett ikke trøtt
Så nynnet hun et morgentrall
for dem som ville høre
Og sang den ut med morgengjall
slik morgenfugler gjør det
Men rundt i skogen var det tyst
og få som ønsket morgendyst
Det raslet lett fra treets blad
som om de hvisket «slapp litt a’!»
Så morgenfuglen reiste hjem
fra tidligferden ute
Dit vinduet sto litt på klem
tok hun ei retur-rute
Hun satte seg på senga ned
og sovnet inn på en-to-tre
Når sola lyste, gul og rund
var hun fremdeles hos Jon Blund
(Leif Steinholt 2014)
Hvor er smokken?
Hvor er sokken?
Begge lå jo her i sta!
Hvor er votten?
Hvor er knotten?
Hvor blir allting av?
Hvor er bleia?
Hvor er greia
som jeg nettopp la fra meg?
Hvor er flaska
som jeg vaska?
Alt blir borte i en fei!
Hvor er katta?
Hvor er natta
der jeg pleide ta en blund?
Hvor er ungen?
Under dungen?
Vekke på et knapt sekund!
Hvor er jeg og hvor er alt og hvor går universet?
Har du sett min vakre fru? Oops! Babyen har bæsjet
(Leif Steinholt 2013)
Et dikt som ble en sang.
Svarte natta er ei dyne,
stor og luftig, lang og god
Sånn at dyr og men’sker sover
godt når det blir kaldt og sno
Stjernehimlen er ei renning,
funkler fint på dynas kant
Sånn at vi skal drømme rolig
at det finnes rett og sant
Morralyset er et varsel
om at tida snart er her
til å se om nattedrømmen
har slått rot, fått gro, bli nær
Kvite dagen er ei åpning
Kan bli seier, kan bli riv
Av med dyna, se mot lyset
Opp og ut. Gi drømmen liv!
(Leif Steinholt 2013)
Leke peke lille reke
Dagen er din venn
Hilser deg igjen
Danse svanse lille lanse
Dagen vil ha liv
Latter, fart og driv
Hoppe kroppe lille loppe
Dagen følger på
når du bare må
Roe kroe lille groe
Dagen er litt trøtt
Mye har den møtt
Pusse susse lille tusse
Dagen er på hell
Tid for å ta kveld
Kose mose lille pose
Dagen har blitt natt
Sov i ro, min skatt
(Leif Steinholt 2014)
Lille frøken Rotekopp
rotet alltid uten stopp
Skjulte dårlig sine spor:
Rot i øst, vest, sør og nord
Lille frøken Ordnemor,
det ble kaos der hun for
Makaroni, mel og salt,
i en haug hun helte alt
Lille frøken Flytte På
ingenting i fred lot stå
Fant en skuff med mammas tøy,
tok ut alt, det var så gøy
Lille frøken Se På Alt,
hva hun gjorde? Kort fortalt:
Platene på gulvet heiv,
blandet Dylan, Bach og Cave
Lille frøken Hive Rundt
hun kom opp med nok et stunt:
Bøkene fra hylla ned,
det var gjort på en-to-tre
Lille frøken Alltid Rot
skulle ha fått rotebot
Straffen ble et lite dikt
Det blir poesi av slikt
Straffen ble et lite dikt
Det blir poesi av slikt
(Leif Steinholt 2014)
DIKT OG DONT 